Kofferten pakkes igjen. Jeg står på farten til å dra til Chile.
Jeg har ikke fått noe program, men vet at vi er tre skribenter, en engelskmann, en brasilianer og meg som skal bli bedre kjent med Maule og Curico. Jeg har også fått et hint om at vi skal se på “dry farming” carignan fra gamle vinmarker. Det er vår i Chile nå, og jeg ser overhodet ikke mørkt på å forlate novemberkulde og glatte veier for en ukes tid.
Viner fra Chile var i vinden da jeg begynte min vinkarriere i Vinmonopolets butikk i Asker i 1995. Annenhver vin jeg solgte het Canepa eller Vina Maipo. Disse to bestselgerne sto hendig plassert under disken i spesielle stativ som rommet 48 flasker. Stativene måtte stadig fylles opp.
Går du inn på et polutsalg i dag er Chile-hylla relativ smal. Chile har fra slutten av 90-tallet og hele 2000-tallet fram til 2008 hatt en markant nedgang i salget. I 2008 kom Chile igjen fram i lyset i Vinmonopolets fokusområde for juli. Chile har siden så smått begynt å klatre oppover salgstallstigen igjen. Det går smått, men det går riktig vei.
Hvorfor gikk det neddoverbakke for Chile? Økt konkurranse fra bl.a. Italia som også ga mye vin for pengene og et langt større mangfold. Man gikk kanskje litt lei av den kommersielle stilen, med fruktdrevne bomber av solbær og fat. Produsentene i Chile pøste bare på med mer av det samme. Utvalget av chilensk vin var og er lite og ganske kjedelig. I tillegg gikk journalistene lei av Chile. Det var ikke så mye mer å si. Det var bare kommersielt, og det liker vi ikke, gjør vi vel?
Jeg besøkte Chile i fjor også, og skrev i en vinspalte at jeg var skuffet over at ingen av vinene med pluss i margen var å få i Norge. Nå håper jeg å få enda mer kunnskap om det langstrakte landet i Sør-Amerika og om det er noe nytt og spennende på gang.
Legg inn en kommentar