Vi som jobber med vin skal vokte oss vel for å bedømme en persons smak som ”feil”, selv om den ikke samsvarer med hvordan vi ser på ting. Ikke sjeldent oppfattes vi som snobbete og bedrevitere.
Det finnes nok en del snobberi i enkelte vinkretser, men jeg tror det handler mer om hvordan man vurderer vin å gjøre. Vi som jobber i faget bruker andre kriterier enn om vi personlig liker en vin. Dette er for eksempel at vinen er velbalansert, om ettersmaken er lang, om vinen har nok konsentrasjon, om den er kompleks, dvs. har flere lag med smak og om den er typisk for sitt område eller ikke. Mange vanskelige ord og begrep. Dette fagspråket er nyttig fordi man da snakker samme språk. Men når man snakker med andre som ikke har fått mulighet til å lære dette språket kommuniserer man forbi hverandre, og da kan det oppstå misforståelser. Det diskuteres også blant de vinkyndige om hvordan man skal bedømme kvalitet. Min påstand er at en god vinsmaker skal kunne bedømme en vin ut i fra gitte kriterier uavhengig om vedkommende liker vinen eller ikke.
Den profesjonelle vinsmakeren har et mer utviklet sanseapparat enn den vanlige vindrikker, med større toleranse for syre og garvestoffer. Vi oppdager nyanser som uerfarne smakere ikke tenker på. Det skulle bare mangle også, så mye tid vi bruker på å smake og å etterstrebe denne lærdommen om vin. Jeg ønsker at alle vindrikkere skal utvide sin horisont fordi det finnes så mye spennende der ute. Kanskje kan jeg bidra til at noen smaker på en vin som man aldri har prøvd før, og at denne kanskje er den beste man har smakt? For meg er det å utforske sansenes verden, både det søte, det syrlige, det bitre og det salte, en spennende aktivitet som jeg gjerne vil ha med flere på.
Det er heldigvis sånn at i vinens vidunderlige verden finnes det et slikt mangfold at det skulle være noe for enhver smak. Jeg tror at mange vinskribenter gjerne vil skrive om den gode vinen og at motivasjonen bak å finne viner litt utenfor allfarvei er å formidle noe om de vinene som ikke nødvendigvis selger seg selv. For det er jo trist, syns jeg, at det selges 1, 5 millioner liter av boksvinen J.P. Chenet Cabernet-Syrah i året. Denne kjedelige, lett sødladne, kunstige og kommersielle røde saften lå på 4. plass på bestselgerlista i 2002, klatret til 2. plass i 2003 og har siden 2004 ligget på gullplass. Tsk tsk (hvem var det som skrev om snobberi og feil smak for noen avsnitt siden? *kikker i taket og plystrer uvitende*)
Så hvor er eventyrlysten, folkens? Smak på alle de virkelig gode vinene, lær smaken din å kjenne, prøv noe nytt hver gang, høst erfaring og gled deg over nyansene. Det er så enormt mye godt der ute!
Åhh så sandt. Det er trist at se denne udvikling hvor flertallet af forbrugerne vænnes til at drikke kedelig/sødladen/Cola vin. JP, og andre i samme stil er kedelige ensformige vine uden den store karakter.
Vinverdenen byder netop på så mange varianter, der er sjove og interessante at udforske. At vi som professionelle vinsmagere, kan finde flere nuancer er kun glædeligt for os. Men skulle også gerne give inspiration til flere forbrugere.
Så jeg er helt enig med dig Heidi: lad alle smage så mange og så forskellige vine som muligt.
Et stort SKÅL skal der lyde her fra Danmark
/Frederik