Gleder meg til jul!

Ja, så er vi igang igjen da. Med den endeløse klagingen over at julen starter så tidlig. I år så er det Plantasjen som får gjennomgå. Julenisser i slutten av september. Fram med sablene, skrekk og gru, fysjamei og huttetu for en forferdelig skjebne vi går i møte vi som lever i lille Norge.
Lille Norge, det som kalles verdens beste land å bo i. Landet der ingen er fornøyde. Vi har så lite reelle og viktige ting å klage på at vi gjerne klager ekstra mye over små bagateller. Vi engasjerer oss i gjerne i valg av paprika på pizza eller ei, men gir blanke i hvordan landet blir styrt. Det vil si, vi klager over alt det som ikke blir gjort i politikken, men sitter helst på bakenden som blir bredere, tyngre og mer sedat for hvert år. Fra sofaen klages det over at man allerede nå må begynne å tenke på andre. På hvilke gaver man skal glede sine nærmeste med, på hvor trivelig man ønsker å gjøre det hjemme, hvem man ønsker å slappe av sammen med på lange, deilige julelunsjer og hva man skal servere. Det er 86 dager til jul. Alt for mange dager man er nødt til å være snill hvis man vil ha besøk av nissen. Her må jeg komme med en liten digresjon, for Nissen har jeg ikke noe til overs for på noe tidspunkt i jula. Emnet er belyst i mitt innlegg Ha deg vekk, nissefar før jul i fjor.
Men, med unntak av nisser er jeg veldig glad i jula. Jeg er arvelig belastet med dette. Min kjære bestemor startet tidlig. Gjerne i slutten av september. Når det begynte å bli mørkt ute satt vi oss ned ved kjøkkenbordet og klippet ut julefigurer fra reklamebrosjyrer og ukeblader. Vi snakket om gaver, laget julekrans med røde sopper på og spiste nybakte julekaker. Når det nærmet seg advent kom julepynten fram. Stua fyltes dag for dag med nisser, engler, fugler på klype, krimskrams og glitter. Jeg tror det var her jeg fikk overdose av nisser. Hun hadde nisser som gikk på batteri, nisser man kunne trekke opp med en liten nøkkel og nisser som man måtte vri på for å få de til å bevege seg. Det var nisser som kunne gå, som kjørte slede, som klatret, blinket, veivet med armene og sang overglade julesanger på engelsk.

Nå har jeg blitt stor og min bestemor har gått bort. For meg er tiden frem mot jul en vakker tid der jeg ofte tenker på denne flotte damen og alle juleminnene hun ga meg. Jeg velger å se bort ifra handelsstandens åpenbare salgsfremmende tiltak og gleder meg heller over en lang, hyggelig høst med juleforberedelser.

Så, glem den sure presten som ikke liker Plantasjen og ignorer Facebookgruppene mot for tidlig jul som helt sikkert kommer til å dukke opp. Gled deg over juleforberedelser, julepynt, kaker og nisser (gremm). Ønsker du å gjøre meningsfylte handlinger kan du gi bort jakka di til Prosjekt Vinterjakke som varmer narkomane og andre som oppholder seg mye utendørs i Oslo eller du kan gi en pen slant med penger til flomofre i Pakistan. Husk, hvis du er snill kommer nissen med pakker.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: