Travle vinsmakerdager i Verona

Jeg er for tiden i Italia, nærmere bestemt Verona. Men det er ingen vanlig påskeferie jeg er med på. Neida, det er hverken påske eller ferie. Jeg er jurymedlem under den internasjonale vinkonkurransen, Concorso Enologico Internazionale, som avholdes i forbindelse med den store vinmessen Vinitaly. I år er det over 3600 viner påmeldt i konkurransen, så det er bare å henge i. Vi er heldigvis flere om jobben (ca 100 stk) så det blir bare noen hundre viner på hver.

Det er et prikkfritt arrangement. 20 svartkledde vinkelnere skrider inn med påkledde flasker, hver og en påført et nummer. Altså flasken, ikke sommelieren. Her er det ingen som vet noenting om hva som er i glassene. Viner som er over tre år gamle blir helt over på karaffel før de blir servert. Det er skikkelig stilig, og vi som er i juryen føler oss veldig beæret over å være med på akkurat dette.
Når vinen så er i glasset er det bare å kaste seg over det. Du har kun 3-4 minutter på deg for å tallfeste en hel del parametre på vinens utseende, lukt og smak. Noe som tilslutt gir en poengsum på et-eller-annet av hundre poeng. Det er veldig interessant med en slik smaking, og veldig lærerikt. For når du ikke vet hvilken vin det er og hvor den kommer fra eller noe som helst annet enn årgang og type (rød, hvit, musserende osv) blir det som faktisk er i glasset viktigere. Ikke skal du finne ut hvilken drue eller noe heller. Du bedømmer kun det som befinner seg foran deg, i et stetteglass det står Vinitaly på. Slikt lærer man av. Det er kun vinen og ingen andre forstyrrende elementer. Slik bør man alltid smake en vin, upåvirket av forstyrrende fakta og ubevisste holdninger til land og produsenter.
Vi er som nevnt i Verona, og Verona er en vakker by. Etter morgendagens smaking har vi kvelden fri. Da skal jeg rusle rund og finne ut hva denne byen har å by på. Dette bildet er tatt på veien til kveldens restaurant som serverte sultne jurymedlemmer bortimot 374 retter med skinke, tomater, grønnsaker, risotto, pasta, svin, lam, okse og alskens rariteter. Jeg snek meg ut før dessertene (helt sikkert nærmere 17 av dem også). Prøver å unngå overvekt på flyet hjem, men lett er det ikke.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: