Kunstverk for sansene

Dette vil nok bli sett på som vås fra ende til annen av jordnære sjeler, men når hørte du sist noen skildre landbruksprodukter med slike følelser?

Mange spør meg hvorfor jeg er så interessert i vin. Det har jeg lurt på noen ganger selv også. Hvordan kan en drikk skape en så altoppslukende entusiasme? For meg er vin mer som et kunstverk enn en tørstedrikk eller et rusmiddel. Jeg tar alle sanser i bruk når jeg smaker, i alle fall syn, lukt og smak. Hørselen er ikke så mye i bruk, bortsett fra å høre på det lille ploppet når jeg åpner flasken, eller klukkingen fra vinen når den forlater flasken og opp i mitt glass. Det er akkurat som om vinen ler mot meg i forventning over å vise seg frem. Øyet oppfatter de forskjellige fargenyansene i vinen. Alt fra mørke, tette rødfarger som ser nesten svarte ut, til rødbrune toner som minner meg om ild. Unge, syrlige hvitviner har gulgrønne toner som får det til å sitre bak ørene. Dessertvinene er gylne og ravgule og ser ut som rennende gull.

Når jeg snuser inn vinens aroma vekkes minner. Vakre minner om fordums kjærlighet, en vakker sommerdag eller en tur i skogen. Samtidig skjerpes luktesansen for å analysere hvilke dufter som virkelig er der. Er det solbær eller kirsebær jeg lukter? Er det et lite snev av lær kanskje, noe som minner meg om salrom og knirkende seletøy?

Når jeg endelig skal la munnen fylles av dette jordens underverk lar jeg fantasien få spillerom til å hente fram de kjente smaksbildene fra databasen i hodet. Smelter alle sanseinntrykkene sammen til et komplett bilde, ja, da er det en god vin jeg har fremfor meg. Så poetisk kan det bli hvis jeg tillater meg å bedømme en vin helt subjektivt for meg selv. Akkurat som ved å oppleve kunst lar jeg sanseuttrykkene få innta papiret i svulstige formuleringer.

Jeg skjønner godt at dette blir oppfattet som merkelig, men kanskje burde vi norske bønder kaste av oss blygheten og beskrive våre egne produkter med litt mer innlevelse av og til?


Artikkelen har stått på trykk i Nationen i 2005.

3 kommentarer om “Kunstverk for sansene

Legg til din

  1. Det er nettopp derfor vi foretrekker å smake på nye viner i stedet for å ta de faste gamle. Jeg husker før i tiden når polet var 'betjent' og den normale kunden fikk vinen sin servert ved at ekspeditøren snudde seg og plukket den ut av hylla, mens når jeg kom så gikk de på bakrommet og kom tilbake 'noen' minutter senere.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: