Vilt og velsmakende

Heldig er den som har skogen rett utenfor, og ei god stekepanne i skapet. Lørdagskvelden var vellykket her til gards. Jeg og datteren skaffet sopp og villbringebær, sønnen plukket blåbær. Multer og malt viltkjøtt lå det i fryseren. Et par biter mørbrad av storfe kom fra butikken, men det får stå sin prøve denne gangen. Det blir jakt igjen om få uker.


Soppen stekes til den har sluppet fra all væske. Jeg fortsetter stekingen til alt er trukket inn igjen. Så tilsettes stekt løk, seterrømme og litt multer. Dette gir en friskere soppstuing enn om det brukes fløte, og multene gir en bittersyrlig touch.

Viltkarbonader er det letteste av alt. Malt kjøtt eltes med salt, pepper og potetmel, og deretter spes det med fløte. Mild på viltsmak, absolutt ikke så kalorifattig man kunne ønsket, men veldig gode likevel.

Dessertoppskrift på Villmarkskrem fant jeg hos Villmarkstausa: tyttebær, blåbær, bringebær, multer og einerbær blandet med eggedosis og krem. Jeg manglet einerbærene, men de skal med neste gang.

Vintipset:
Vinvalget falt på en italiensk aglianico fra kjelleren. D’Angelo Aglianico del Vulture Serra delle Querce 2004. Ingen gammel vin det her, men likevel spennende. Den har bodd i kjelleren min rundt to år og kostet rundt 300 kroner i innkjøp tror jeg. Den er ikke å få i Norge for øyeblikket. D’Angelo er min favorittprodusent av aglianico, en litt sær drue man finner i Campania og Basilicata i Sør-Italia. Denne flasken kommer fra DOC-området Aglianico del Vulture som ligger ved Vulture-fjellet i Basilicata. Dette er forøvrig Basilicatas eneste DOC. I tillegg til aglianico er det blandet inn en liten andel merlot. Jeg synes aglianico-drua har en villskap i seg som gjør den egnet i samspill med råvarer fra naturens spiskammers. Vinen er dyp rød i glasset med blek kant. Dufter modent, litt kjøtt, lær og lakris, men har fine undertoner av mørke bær og fat. Tørr og fast i munnen, men tanninene er ganske slepne. Fortsatt fruktig med mørke bær og moreller som dominerer. Dessverre noen bitre fat-tanniner som skjemmer avslutningen noe. Pent utviklet aglianico. Jeg likte den svært godt, litt røff og tøff stil. Den kommer seg mer og mer utover kvelden, og plutselig, helt umerkelig, er flasken tom. Satt med en liten følelse av å ha tatt den for tidlig. Denne kunne gått fått ligge noen år til i kjelleren.

Desserten fikk bryne seg på dessertvinen Lenz Moser Trockenbeerenauslese 2000. (I dag er det 2006-årgangen som er i salg, til kr. 138 kr for en halvflaske. Varenr. 2418). Dette er en ganske kommersiell og tja, tør vi antyde at den er en litt kjedelig dessertvin? Den er god javisst, men mangler det lille ekstra. Likevel, duften er nydelig; aprikos og honning. Dette går igjen på smak. Vinen fyller munnen helt og føles nesten tykkflytende. Kunne gjerne hatt bedre syre, men dette er en ypperlig match til Villmarktausas Villmarkskrem. Fylden i vinen og tyngden i desserten harmonerer. Desserten er ganske frisk i tillegg til å være søt, og dette løfter vin og matkombinasjonen.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Powered by WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑

%d bloggere liker dette: