I forigårs gikk reisen nordover. Vi reiste fra Santiago til La Serena med fly, en tur som tar rundt tre kvarter (litt mer idg pga en værforsinkelse). Da vi landet i La Serena ble vi møtt av lavt skydekke og kald vind. Vi dro til et lokalt marked mens vi ventet på Sebastian som kom med et senere fly. Markedet var fullt av saker og ting; klær, tregjenstander, souvenirer av typen handy-craft og mer av den importerte typen som finnes overalt. Mye indianerinspirert. Befolkningen her er mer indiansk å se til her enn i Santiago. Rødere i huden, og mørkere øyne og hår.
Så var det atter en gang busstur på rundt 1,5 time foran oss. Vi skal til Elqui Valley, og denne bussturen var rett og slett spektakulær. Vi kjører innover mot Andesfjellene og skydekket løfter seg og viser den blå himmelen. Alt er så storslagent at det er umulig å finne ord. Fjellmassivene ruver over oss, og heten dirrer. En varm vind blåser nedover dalen der druene vokser.
Omsider kommer vi fram til Pisqo Elqui. Her er det dekket lunsj ute under en pergola. Nydelig mat og herlig sommerfølelse fyller oss med velbehag. Etter maten får vi omvisning i et Pisqomuseum, og siden i destilleriet med en smakning på slutten. Pisqo er bedre enn sitt rykte. Den ulagrede utgaven Tres Erres er min favoritt. Fruktig og blomstret, med behagelig styrke.
Vi sjekker inn på et rustikt, lite sted i fjellsiden. Veldig koselig sted, og hele byen og dette stedet ønsker jeg å komme tilbake til. Stjernehimmelen kommer fram, og i den mørke dalen ser det ut som et fløyelsteppe med diamanter. Men de blinker ikke. Disse stjernene gjør visstnok ikke slikt. En enkel pasta-middag avslutter kvelden, og en etter en tusler vi i seng.
Dagen etter var det busskjøring igjen nedover den spektakulære dalen. Vi skulle se på en vinmark, men den var steng ble det sagt. Vi tok fly tilbake til Santiago og deretter, etter å ha inntatt et sushimåltid på flyplassen, fløy vi over Andesfjellene til Argentina. Argentina tok imot oss med lyn og torden og et massivt regnvær. På hotellet ventet en overraskelse. Vi har fått suiter med kjøkken, soverom og stue. Det er deilig med litt luksus. Vi plasket ned til “restaurantgaten” for å finne et biffsted. Vannet rant i strie strømmer ned gatene, og det gikk ikke an å unngå å bli våt på bena. Vi måtte vasse over gatene. Men biff ble det. Store, saftige biffer med Malbec ved siden av. Fra Luigi Bosca. Vi prøvde også en pinot noir fra samme produsent. Begge i 2006 årgang. Malbec’en var myk og fyldig, mens pinot’en var sliten. Den hadde nok hatt det litt for varmt. Litt rosevin ble det også. Det hadde tørket opp veldig bra da vi gikk hjem, nesten tørre gater. Deretter ble det nachspiel på rommet med litt sprudlevann, og sengetid ble klokka halv fire. Merkelig var jeg ikke spesielt trøtt da jeg våknet klokka syv, men det kommer vel utover dagen. Idag skal vi bli kjent med Mendoza.
Legg inn en kommentar