I går var jeg i selskap. Meny for kvelden var spekelaks og røkelaks. Dette var laget av den ville varianten, og ikke den klebrige, feite oppdrettslaksen. Jeg skal ikke ta noe politisk standpunkt hverken til oppdrettsnæring, elvefiske eller kilenotfiske (ikke her og nå ihvertfall) men konsentrere meg om smaken av villaks. Det er usedvanlig stor forskjell på laks som går fri og frank i sjø eller elv og den som står som sild i tønne (eller som laks i mære…) i mærene og blir fetet opp. I munnen smaker den friskere. Fedmen i fisken er mindre, og det fettet som er der har en “renere” fettsmak. Steker du en bit oppdrettslaks smelter den nærmest ipanna og blir innsauset i en olje som trekker inn i fisken og dekker over den gode smaken av laks. Villaksen er fastere i kjøttet og smaker friskt. Det forundrer meg at kokker, som ofte er imot kjøtt fra storfe som spiser kraftfor, ikke tar et oppgjør med oppdrettsfisken. Den er på langt nær så god som mange skal ha det til. Jeg håper framtida byr på en bærekraftig villaksstamme så det fortsatt skal bli mulig å nyte et godt måltid laks.
Forøvrig: kveldens vin var Dönnhoff Riesling 2007. En frisk og god riesling med noe sødme som passet godt til speket og røkt villaks.
(bilde hentet fra webinntekt.com)
Legg inn en kommentar