Å være freelancer har den fordelen at man kan bestemme arbeidsdagen selv. Jeg burde egentlig sittet foran pc’en for å skrive noe vakkert om vin, men bestemte meg for å gå en tur i det fine høstværet. Godvær er ikke alltid en selvfølge i Trøndelag, så slike stunder må utnyttes enten det er mandag eller lørdag.
Hjorten er nå tilbake her i dalen etter å ha vært opptatt med brunstrelaterte aktiviteter et annet sted i en måneds tid. Min kjære og jeg bestemte oss for å gjøre et jag over Hoinnlia (eller Hundlien som vi sier på Østlandet). Han plasserte seg på post, mens jeg trasket opp myrene til toppen av lia og ned igjen. Jeg hadde vinden i ryggen, så eventuelle dyr merket meg lenge før jeg kom. Jeg meldte fra på jaktradioen da jeg nådde toppen, slik at jegeren på post kunne gjøre seg klar for eventuelle dyr. På vei ned hørte jeg plutselig det smalt. Ett skudd. Vi var heldige i dag. Hjortkolla kom ned akkurat der det var forventet, og falt ved et perfekt skudd. Og mens den lave høstsola hvisket farvel, fikk vår lille hundevalp snuse på sitt første hjortevilt. Litt skeptisk til det store dyret, men med en hale som fortalte om opprømt stemning hos den lille Basseten. Matmor tenker opprømt på vinvalg til kolla på 65 kg slaktevekt. Dottsup i kveld har fargen rød, kommer fra Madiran og lyder navnet Brumont Torus 2006.
TØFFT!!!