Denne helgen har jeg testet fire viner. Alle er smakt og analysert alene og sammen med mat. Som vanlig forvandler vinen seg når den får følge av andre smaker. Dette er interessant, og jeg liker å prøve alle vinene jeg smaker til mat for å gi vinene en ekstra sjanse til å vise hva de er gode for.
Fredagens mat var løkpai. En ganske strabasiøs affære med nesten en kilo løk og bortimot en hel hvitløk på en paideig som er krydret med kajennepepper. Løkfyllet dekkes med en egg og fløteblanding, der fløten har kokt sammen med safran eller gurkemeie noen minutter. Hvitt eller rødt er spørsmålet og jeg testet begge valører. Den hvite Vinho Verde Alvarinho fra Solar de Serrade i 2007 årgang er lekker til. Med duft av sitrus, grønne epler og mineraler. Fet og rund i munnen, tørr, smak av sitrus med fin mineralsk karakter hele veien, med et lett bitter-humle preg i finish. God fylde, fin syre og velbalansert frukt mot dette. Meget bra vinho verde. Elegant. Den røde varianten var Marques de la Concordia 2005. Denne vinen dunstet av ny eik allerede når vinen skjenkes, under denne eiken anes modne skogsbær og moreller men det er godt gjemt. Vinen er bløt og rund i munnen, med lett tørr trepreget finish. Jeg synes ikke denne vinen har god nok frukt til å tåle 18 måneder på ny amerikansk eik. Hva er det de tenker på? Utelukker dog ikke at dette kan være en crowd pleaser nettopp på grunn av den runde vaniljesmaken.
På lørdag var det rådyr på menyen. Rådyret ble felt av min kjære for en uke siden, og henger til mørning på kjølerommet. På lørdag skar jeg av et lår som jeg helstekte i stekeovnen. Dette ga en god kraft som sammen med fløte ble en deilig viltsaus. Mandelpotet og brokkoligrateng ved siden av. Til rådyrlåret står det italiensk vin på bordet. Denne flasken plukket jeg opp på den kjedelige taxfree-avdelingen på Gardermoen til ca. 186 kroner hvis jeg husker rett. Marchesi Antinori Chianti Classico Reserva 2001 har en dyp rød farge og en noe utviklet aroma av mørk frukt, modne bær, anis, kjøtt og krydder. Faste og pene tanniner, fyldig, med smak av krydderkokte moreller og skogsbær. Etter hvert utviklinger den seg med overmodne bær mot fiken. Lær og eik. Lang lengde, integrert eik og den høye alkoholen på 13,5 % God vin, men ingenting å falle i staver over.
Søndag er ofte pizzadag hos oss. Da brukes rester av helgematen som topping på en tykk hjemmelaget bunn. Denne gangen var det kjøttdeig av høglandsfe, kjøtt fra rådyrlår, løk, ananas og ost på. Til dette testet jeg en Amarone. Ikke noe opplagt valg, kanskje, men interessant. Jeg er ingen stor fan av Amarone til mat. Det blir ofte for voldsomt, og vinen tar overhånd. Amarone er en av de få vinene jeg foretrekker uten mat. Villa Borghetti Amarone 2005 er med en pris på kr. 230,- en rimelig Amarone. Nesen preges av sjokolade, syltede kirsebær, julekrydder og rosiner. Fyldig og rik vin med varm alkohol og runde tanniner. Smak av tørket frukt, krydder, vanilje og kirsebærkompott. Lang ettersmak med en lett brent finish. En god vin, men enkel til Amarone å være. Likevel en vin som kan være lettere å kombinere til mat enn andre Amaroner. Får litt trekk for finishen som har emmen gammel tresmak. Har heller ikke kompleksiteten mange andre Amaroner har, men hovedinntrykket er godt.
Legg inn en kommentar