Taurasi er en av Italias oversette storheter. De kraftfulle, lagringsdyktige rødvinene laget på aglianico-druen kalles med rette Sør-Italias barolo, men er langt mindre kjent enn sin berømte konkurrent i nord. I dag skal vi bli bedre kjent med Campanias juvel, og jeg skal også gå nærmere inn på en av mine favorittprodusenter fra Italia, Mastroberardino, som kanskje er den juvelen som funkler aller mest.
Taurasi er en liten by i Irpinia, Campania. Vi er i Avellino-regionen, litt inn i landet for Napoli. Navnet Taurasi skal ha sammenheng med sagnet om en mytisk okse som var leder for taurasinierne, et fjellfolk som kom nordfra. Mest sannsynlig kommer navnet fra taur, et gammelt romersk ord for fjell. Totalt kan 17 kommuner tappe vin som taurasi.
Taurasi er en av fire DOCG i Campania og fikk sin status i 1993. De øvrige DOCG er Aglianico del Taburno som også gir gode aglianicoviner, og de to hvitvinene Fiano d’Avellino og Greco di Tufo.
Hovedrollen i Taurasi spilles av aglianico, en rødvinsdrue som hører til høyt oppe på rangstigen, helt der oppe sammen med nebbiolo og sangiovese. To druer den for øvrig har mange fellestrekk med, både aroma- og strukturmessig. Druen dyrkes nesten utelukkende i Sør-Italia, og i tillegg til Taurasi og Taburno er Aglianico del Vulture fra nabodistriktet Basilicata vel ansett.
Det er lov å benytte 15 prosent andre druer i en taurasi, selv om langt de fleste er 100 prosent aglianico. Det er vanligvis piedirosso som har denne birollen, men barbera og sangiovese brukes også. I tillegg er merlot og cabernet savignon tillatt.
Aglianicos røtter trives best i vulkansk jordsmonn, og det er det mye av i Campania. Vulkanen Vesuv ligger rett utenfor Napoli og er den eneste aktive vulkanen på fastlandet i Europa. Gjennom århundrene har den hatt flere utbrudd og spydd aske og vulkanske substanser utover de nærliggende landområdene. I tillegg kommer det titt og ofte jordskjelv som rister rundt på jordsmonn og skaper mange ulike terroir.
Som så mange andre steder i Europa på slutten av 1800-tallet fikk vinproduksjonen i Campania en knekk da vinlusa phylloxera kom. Den skapte trøbbel, men vinmarker med høyt innhold av sandholdig vulkanjord slapp med skrekken siden lusa ikke trives under slike forhold. Det er derfor en stor andel svært gamle, upodede vinstokker her. Flere er godt over hundre år. De har tykke, vridde stammer og krokete, meterlange greiner som klamrer seg fast i et pergolasystem. Nyere beplantninger benytter seg av mer moderne oppbindingssystemer.
Aglianico gir strukturerte, lagringsdyktige viner, selv om de også kan komme i lettere, friske og fruktige utgaver. Druen har tykt skall og trives i høyden der den kan modne sakte og lenge. Den setter knopper tidlig om våren og druene modner ikke før langt utpå høsten. Innhøstning i november er ikke uvanlig. Store temperaturforskjeller mellom dag og natt i fjellområdene bidrar også til struktur og god utvikling av aroma.
Aglianico har et naturlig høyt innhold av vinsyre. Det gjør at den bevarer sin syrlighet selv under varme forhold. På grunn av den stramme syrestrukturen og markante tanniner trenger taurasi tid for å bli drikkeklar. DOCG-reglene krever tre års modning, hvorav tolv måneder må være på fat. For riserva er kravet fire år, der minst 18 måneder må være på fat.
Aroma- og smaksmessig kan en aglianico beskrives med ord som kirsebær, plomme og mørke bær. Den kan også ha saltaktige, mineralske elementer fra det vulkanske jordsmonnet og aroma av roser, sjokolade, sigarrøyk, lær og krydder. Taurasi deler med andre ord mange smakskarakteristikker med barolo selv om fargen er mye mørkere. Tidlig på 1900-tallet ble faktisk taurasi fraktet opp til Piemonte for å forsterke de magrere nebbiolovinene i vanskelige årganger.
Hærføreren Mastroberardino
Man kommer ikke utenom Mastroberardino når man snakker om Taurasi. Mastroberardino var den første som tappet taurasi på flaske, og fram til begynnelsen av 90-tallet den eneste. Familiebedriften ble startet i 1878 og styres i dag av Piero Mastroberardino som er tiende generasjon.
Mastroberardino har hele tiden trodd på de lokale druene og tradisjonene. Etter andre verdenskrig ble mange av de stedegne og gamle druestokkene i Campania røsket opp og erstattet med sangiovese og trebbiano som ga større avlinger. Mastroberardino har forsøkt å ta vare på de gamle druesortene i området og ta ut kvalitetspotensialet som ligger der. Tanken er at vinene skal bevare sin identitet, men likevel ha dagens kvalitetsstandard. Dette arbeidet har de lyktes svært godt med, og taurasis renommé som en av Italias fremste rødviner skyldes ene og alene Mastroberardinos iherdige innsats.
Mastroberardino Radici Taurasi Riserva er per i dag den eneste taurasi i Vinmonopolets basisutvalg. Denne vinen ble laget første gang i 1986 etter grundige undersøkelser av hva slags jordsmonn, jordstruktur og soleksponering som ville gi best druer. Vinmarken er rundt 20 år gammel, ligger på 550 meter over havet med sør-østlig eksponering og vinstokkene har kalkholdig leire rundt føttene. Druene blir håndplukket og gjennomgår klassisk rødvinsvinifikasjon med lang tid på drueskallet før vinen ligger 30 måneder på fat av franske barriques og slovenske eikefat. Videre ligger vinen minimum 36 måneder på flaske før den slippes ut av kjelleren.
Lars Asbjørn Adskim hos Palmer Group AS som er importør av Mastroberardinos viner i Norge bekrefter at markedet for taurasi i Norge er lite, og legger også til at vin fra denne delen av Italia selger lite sammenlignet med de mer berømte områdene i nord som Veneto og Piemonte. Siden vinen er listeført i basis utgjør naturlig nok Vinmonopolet den største salgskanalen, mens øvrige viner fra samme produsent blir presentert for hotell- og restaurantmarkedet.
Salget av Mastroberardino Radici Taurasi Riserva utgjorde 1988 liter i perioden januar til juli 2018. Sammenlignet med samme periode i fjor var salget 1989 liter. Adskim trekker fram at det er interessant hvordan vinen har sine trofaste fans som kjøper vinen år etter år, gjerne til sesonger som jul, påske og høst. Dette til tross for at den er en av de dyreste italienske rødvinene i basissortimentet til Vinmonopolet. Dette sier noe om at når man først lærer denne vinen å kjenne blir man lett begeistret.
Mastroberardino er ikke lenger alene om å lage topp taurasi. I dag er det rundt 300 produsenter som selger flasketappet vin i stedet for å selge druer eller bulkvin til kooperativer eller andre. Denne overgangen fra bulk gir en del utfordringer. Som de fleste områder som famler etter anerkjennelse ute i verden har også mang en taurasi-produsent vært inne på trenden med mørke, konsentrerte og fatpregede viner. Noen av disse vinene mister sin egenart, selv om de kan oppnå gode poengsummer i internasjonal presse. I den andre enden er det produsenter som flasketapper vin utelukkende fordi det gir bedre pris enn å selge druer. De beste vinene er der aglianico og vinmarkens terroir kan tale for seg, og heldigvis er det her fokuset ligger for de fleste produsenter. Det tar tid å bygge opp erfaring og kunnskap. I tillegg til Mastroberardino bør også Feudi San Gregorio og Pietracupa nevnes. To produsenter som lager flotte, kraftfulle og klassiske taurasi.
Viner fra Mastroberardino i Norge
Mastroberardino Radici Taurasi Riserva 2011
Varenr. 1053001 i Basis – Kr 399,90
Radici Taurasi Riserva 2011 åpner med plomme og vanilje, litt solbær og lakris. Flott intensitet, florale toner kommer fram, moreller, varm murstein, rik på duft. Fyldig med faste tanniner som legger seg i munnhulen, men en god og saftig frukt i midtpartiet løsner opp i snerpefølelsen. En livlig syre løfter fram smaken av sursøte kirsebær og modne solbær. Litt urter og tørket frukt kommer i ettersmak der frukt og tanniner glir inn i harmonisk avslutning. Mindre rosinpreget med friskere frukt enn tidligere årganger jeg har smakt. Solid vin. Mye utvikling i vente. 92 poeng
Radici Taurasi Riserva 2011 kommer også i magnum i en lekker trekasse. Prisen er kr 999,90 og den kan bestilles på varenr. 3093805.
Mastroberardino Radici Taurasi Riserva 2007
Ikke lenger i salg.
Jeg hører til de som ofte kjøper inn Radici Taurasi, og denne kommer fra egen kjeller. Smakt i juli og oktober 2018. Flasken i juli var utviklet og overraskende moden. Jeg så dermed ingen grunn til å lagre 2007 lenger og tok den siste flasken nå i oktober. Den var mindre utviklet og kunne gjerne ligget lenger. Jeg vil anta at sommerens 2007 ikke var en optimal flaske. 2007-årgangen fra oktober har kompleks duft av fat, lær, lakris, krydder, kamferdrops og syltede moreller. Fyldig, rik og plommepreget på smak. Litt røffe tanniner, men pent polert av modningstiden. Sødmefulle bær, kandisert frukt, lakris, litt varm alkohol. Middels syre, men frisk ettersmak. En del fat ennå og tåler fint lenger lagring. 91 poeng
Mastroberardino Greco di Tufo 2017
Varenr 4247001 – Kr 179,90
Greco di Tufo er Campanias hvite edelsten. DOCG-området ligger rundt byen Tufo og disse vinene er gjerne fyldige og aromatiske med syresnert og en lett mineralsk karakter. Kan være lukket i sin ungdom, men disse vinene kan (med fordel) også lagres og får da en honning-, voks- og røykaktig kompleksitet. Greco di Tufo 2017 starter ballet med en fin pæreaktig duft. Så kommer det mer sitrus, bivoks, modne gule epler og snev an mineraler i duften. Fyldig munnfølelse som smører munnen frisket opp av leskende syre. Mineralsalter blander seg med sitrus, grønn paprika og urter i avslutningen. 89 poeng
Mastroberardino Mastro Rosso Campania 2017
Varenr 10058001 i BU – Kr 179,90
En Rosso Campania klassifiseres som IGT og er en mye enklere vin enn taurasi, noe prisen også gjenspeiler. Druene her kan komme fra hele provinsen Irpinia, det store området som også Taurasi er en del av. Mastro Rosso er laget av 70 % aglianico og 30 % piedirosso. Sistnevnte er en god blandingspartner med aglianico og tilfører en parfymert duft og friskhet til vinen. Navnet betyr for øvrig røde føtter og kommer av den røde fargen stilkene får når druene er modne som minner om klørne til ei due.
Mastro Rosso 2017 er gjæret på ståltank og vinen ligger minst en måned på flaske før salg. Dufter av kirsebær, rød lakris, nypemos og plommer. Middels fyldig med god fruktighet. Smak av saftige røde bær, granateple og et lite hint av dadler. Urtete finish med tydelig kirsebærpreg. 87 poeng
Mastroberardino Mastro Bianco Campania 2017
Varenr. 10057901 – Kr 179,90
I Mastro Bianco møter vi på mange lokale druer: 40% Coda di Volpe bianca, 20% fiano, 20% greco og 20% falanghina. Coda di Volpe Bianca betyr hvit revehale og gir bløte viner med smak av fersken og eksotiske krydder. Fiano er aromatisk og smaksrik og gir fylde til vinen. Fiano er for øvrig en druesort Antonio Mastroberardino gjenopplivet på 70-tallet som nå er på fremmarsj i Campania. Greco er som nevnt aromatisk med god syre og mineraler. Falanghina er Campanias hvite signaturdrue og smaker av aprikos og urter. Som den røde Mastro er dette også en IGT Rosso Campania. Den er gjæret på temperaturkontrollerte ståltanker og ligger minst en måned i flaske før salg. Frisk og sitrusduftende, gråpære og noe tropisk frukt, lett mineralstreif. Fyldig, litt fet i munnen, god friskhet, moden frukt med smak av fersken, snev av tørket aprikos, ettersmak av mandler og grapefrukt. God lengde med elegant fruktsmak hele veien. 87 poeng
Dette er en utvidet versjon av artikkel om Taurasi publisert i Bulletin nr 5/2018