Godt nytt år med bobler

Foto: freechristmaswallpapers.net

Champagne – selve navnet vekker assosiasjoner til eleganse og luksus, til pomp og prakt og glad latter. Å drikke en god champagne er som å ha sommerfugler i magen eller som å glede seg til jul. Ingen andre musserende viner har den samme eleganse og kompleksitet.

Champagnedistriktet ligger nordøst for Frankrikes hovedstad Paris. Kronglete, smale gater leder deg gjennom sjarmerende landsbyer på veien mot Reims. Landskapet bølger seg vakkert og det kalkrike jordsmonnet skimtes som hvite tråder mellom vinrankene.
Champagne baserer seg på tre druetyper. Pinot noir er drua som står for fylde og struktur, og gir mye smak. Chardonnay leverer eleganse og aroma, mens den siste, pinot meunier, tilfører fruktighet og gjør seg best i blanding med de to andre. Noen ganger spiller chardonnay solo i champagnetypen som kalles Blanc de Blancs. Andre ganger er det kun de blå druene som har hovedrollen. Da står vi ovenfor en Blanc de Noirs.
Å lage en champagne er dyrt og tidkrevende. Alle druer må håndplukkes forsiktig og presses så raskt som mulig for å hindre oksidering. Blanding av de forskjellige basevinene krever en kunnskapsrik og dyktig kjellermester. Dette er en viktige prosess og komponentene kan være mange. I en champagne uten årgang kan det benyttes viner både fra den siste årgangen og eldre årganger.
Når blenden er ferdig er den klar for nok en gjæringsperiode. Denne gangen skjer det i flasken. Gjæringen produserer karbondioksid, altså co2. Siden vinen er innesperret i flasken frigjøres ikke gassen og det dannes kullsyre eller bobler om du vil. Trykket inne i en flaske musserende vin laget på denne måten vil være på hele fem-seks atmosfærer.
En bekjent av meg beskrev duften av moden champagne som den liflige aromaen av pissoar i Oslo. På et merkelig vis har han litt rett. En moden og vellagret champagne dufter litt pissoar. På en behagelig måte, så rart det enn høres ut. Andre ord for å beskrive akkurat en slik duft er ristet brød, kjeks, brioche eller hermetisk sopp. På fagspråket kalles dette autolyse.
Autolyse betyr at en celle blir nedbrutt av enzymer. I vinterminologien går dette på at vinen er i kontakt med døde gjærceller, altså bunnfallet, over tid. Dette vil det gjøre de musserende vinene mer komplekse og spennende. 
Jeg brukte lang tid på å sette ordentlig pris på musserende vin. Det var først da jeg smakte en virkelig god champagne jeg ante muligheten om at musserende vin var noe mer enn syrlig vin med bobler. Det lå et ukjent land med komplekse smaker og spennende nyanser bak boblene.
Litt senere begynte jeg å kombinerte musserende viner til mat og oppdaget at slike viner er ypperlige matviner. Det er ofte syre som skal til for å få løftet en matrett fra god til fantastisk, og syre, det har musserende vin som regel massevis av, spesielt champagne. Musserende vin kan danne bakteppe for retter med mange ulike smaker og de kan løse problem der rødvinens tanniner er uønsket. Bobler og syre bidrar også til å rense ganen mellom hver munnfull.
Hva med champagne til årets nyttårsmiddag? Det er da ingen grunn til å gjemme boblene helt til klokken tolv.
Ønsker alle lesere godt nytt år!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: