Qvevri er leirkrukker der vin gjæres og lagres. Disse er gravd ned i jorden/kjellergulvet og en typisk vinkjeller er et gulv med mange hull i gulvet. Det minner meg om det tivolispillet der du får en slags hammer og skal slå ihjel jordrotter som kommer opp av ymse hull i et brett.
De eldste delene i Alaverdi-klosteret stammer fra 6. århundre, mens den resterende bygningsmassen er fra det 11. århundre. Kleskoden her på huset er langt skjørt og hodeplagg for kvinner. Går du i bukser må du låne omslagsskjørt i et lerretlignende stoff i jordfarger. Menn slipper unna med vanlig bekledning og trenger ikke skjule håret. Når jeg kikker utover forsamlingen så er det mange menn uten hår, noen med litt hår, og et par med hestehale. Prestene har lange skjegg og hestehaler som er knyttet opp i nakken. De er kledd i lange, svarte kjoler, har runde svarte hatter og digre kors i gull med fargede stener rundt halsen.
Dette innlegget skrives fra klosterets klasserom idet en italiensk vinmaker holder innlegg som blir oversatt til georgisk, men ikke engelsk. Vi sitter i en vakker steinsal med buet tak. Stemmene fra talerstolen får en hul klang, og den monotone duren fra enkelte forelesere høres unektelig litt malplassert ut. Klasserommet er selvfølgelig fullt utstyrt med wifi. Det må man kunne forvente i våre dager.
Så langt har det ikke vært mye smaking av vinene. Det jeg har smakt har gitt meg noen tanker om at leirkrukkene stjeler frukt fra vinen, spesielt de hvite. De blir veldig tanninrike og trekker smak fra leiren, eller bivoksen der leirkrukken er kledd invendig med det. Men unike viner kan man ikke komme fra at det er. Jeg trenger enda noe tid og flere viner før jeg klarer å formulere noe vettugt om temaet qvevri-vin. Enn så lenge kan dere kikke på videoen fra Valpard Films fra det vakre klosteret Alaverdi.
Legg inn en kommentar