Når VM-sprinten bringer gull og sølv til Trøndelag er det lov å feire med et lite glass whisky.
Som tenkt, så gjort. Jeg fyller glasset med gyllen væske ved navn Chieftain’s Choice Bunnahabhain Peated Islay 10 Year Old (Varenr. 51184 i Bestillingsutvalget).
Ian Macleod Destillers velger hvert år ut enesteående whiskyfat fra mange forskjellige destillerier rundt om i Skottland. Disse sjeldne og spesielle whiskyene går inn i serien Chieftain’s Choice. Min flaske (eller min… egentlig er det julegaven til min mann, men vi har da felleseie!) kommer fra Islay-destilleriet Bunnahabain. Det er laget kun 324 flasker av denne, og noen av de har funnet veien til Norge. Flasken koster 629, 90 kroner, så dette er ekte gull-dråper
Denne maltwhiskyen holder anselige 56,10 % og en liten skvett vann er nødvendig.
Det første som slår meg er en god fruktighet som ligger som et slør over de mer eiendommelig karakterene av røyk og torv. Torvpreget er mest dominerende. Her er det ikke askebeger, men gammel myr. Rart det der, at ting som ikke er så hyggelig i utgangspunktet dufter så godt når det kommer fra et glass med god whisky. I munnen er røykpreget mer framme enn i nesen, men det er torvsmak som er fremst i smaksbildet.
Den er sterk, skikkelig sterk, så det er greit å vanne den ned til behagelig drikkeprosent. Likevel er det en pen alkohol. Den er ikke agressiv og stikkende, men varmer godt. Det sødmefulle maltpreget fyller etterhvert munnen og lagvis kjennes både torv og røyk i varierende styrke. En fin kompleksitet av forskjellige myrtorv-typer, hvis man kan si det. Ettersmaken er lang, den varer lenger enn kollenbrølet for Marit Bjørgen da hun gikk inn til gull. Chieftain’s Choice Bunnahabhain får gull i min bok også, for dette er solide saker.
Legg inn en kommentar