Vi smaker Chateau Ausone 1945

Jeg kjente faktisk at jeg var nervøs da vi åpnet flasken med Ch. Ausone 1945. Klokka var fem på seks, og jeg var livredd for at det skulle være korksmak på denne skatten fra fortiden. Heldigvis var min frykt ubegrunnet. 65-åringen var i god form. Under er smaksnotatet, slik det ble skrevet den kalde kvelden i januar da vinen ble smakt.

Ch. Ausone 1945

Utseende: tett, mørk brunrød farge. Utrolig mørk til å være 60 år. Mursteinsrød kant, smal vandig yttersirkel.

Duft: Ren aroma, stiger opp i neseborene, elegant, ikke påtrengende, litt avdempet og forsiktig. Svinger på glasset – så kommer det. Sopp, jord, (tenker på meitemark på en positiv måte), kommmodeskuff. Idet den virvles får den en noe ulekker, kvalmende sopptone, som demper seg etter noen sekunder og forandres til elegante lagringsaromaer. Tørket fiken, lakris, viltkjøtt, noe dyrepels, skiftende aromaer som beveger seg om nordslys.

Smak: Tørr, syrlig, veldig frisk til å være så gammel, nesten ikke tanniner, men de som er der er silkemyke og runde tanniner, men som er tørre i finish, plommer fra kjeller, søte jordbær som har ligget lenge i solen på jorden, sursøt i munnen bak hjørnetennene. Rognebær, sure kirsebær, som å slikke nedi hjørnet i en gammel skuff. Fantastisk lang lengde, varer og varer og varer. Blir mer og mer kompleks, og avslutter med en nesten florpreget, sopp, nøtteaktig finish.

Konklusjon: Nesen er fantastisk. Elegant og kompleks. Føles som nordlys i både duft og smak. Balanserer komponentene veldig godt, men er en tanke for syrlig «foran» i smaksbildet. Fantastisk lengde, kompleks og elegant. Behagelig alkohol.

Svært moden, har ingenting å gå på, men er i aller høyeste grad i live.

Flasken åpen i 25 minutter da jeg kjente de aller første tegn på noe madiera, tørket frukt, men ikke type døende. Ble litt skremt, (eller egentlig ikke, dette var jo noe som kunne skje) men vinen holdt seg i mange timer på dette nivået uten å dø.

Fantastisk opplevelse!