Ha deg vekk nissefar!

Jeg liker ikke nisser. Jeg har aldri gjort det. Da snakker vi selvsagt julenisser, ikke slike nisser man finner i skogen eller i fjøset. De er helt ok. Men julenisser! Makan til utrivelig skikk. Hva er det som er så positivt med menn som kler seg ut for å lure små barn? Og så bruker de masker. Jeg liker ikke masker heller. Hverken julenissemasker eller andre masker. Det er skummelt, uekte og skjuler personens egentlige hensikter. Det har jeg lite sansen for. Det verste med nisser er likevel at de er så plagsomme. Spesielt rett før jul. Da er de innpåslitne og masete. De kommer med gløgg og klementiner og pepperkjeks så fort man beveger seg ut for å kjøpe en julegave eller to. Man har ikke før satt bena på et kjøpesenter før det står en nisse foran deg med en skjult agenda under nissedrakta. Er man riktig uheldig støter man på et helt nisseorkester som tuter falske juletoner inn i ørene på deg i det du lister deg forbi. Og når du tror faren er over; etter å ha forsert velkomstnissen og nisseorkesteret, så står det jammen meg enda en nisse der. Med kurv og godter. Jeg bruker store deler av min tid på julehandel til å unngå nisser, men det er ikke lett. Jeg tror nissene føler min aversjon og følger etter meg i iver etter å omvende meg med juleglede og slappe, små appelsiner. Vel, vi skriver 1. desember og jeg krysser fingrene for en nissefri adventstid så langt det lar seg gjøre.