Elg møter sei

Jeg er så lei av å lage mat akkurat nå. Føler all kreativitet i matveien har forlatt meg.
Stirrer dumt inn i kjøleskapet eller ned i fryseren. Stirrer på kjøttdeig. Enorme mengder kjøttdeig. Sukk. Flate, rødbrune kilospakker med kjøttdeig. 200 pakker fordelt på tre frysere. Egentlig er det karbonadedeig, for det er kun malt kjøtt uten noe annet tilsatt. 100 pakker høglandsfekarbonade, 100 pakker vilt. Bare sånn for avveksling. Sukk. Kombinasjonen okseslakt (omtalt her på bloggen) og jaktsesong fyller fryserene. Det neste året må familien sette til livs 3, 8 kilo kjøttdeig i uka før vi ser bunnen av fryseren. …og da har jeg ikke tatt med viltkjøttdeigen fra 2008… og 2007… og 2006. Mulig det er noe 2005 der også. Årgangskjøttdeig. Surfer nettet på jakt etter kjøttdeigoppskrifter. Det er det samme gamle. Kjøttkaker, piroger, gryteretter, kjøttpudding. Ingenting virkelig sprekt. Her er det bare å legge inn linker, folkens – jeg er åpen for hva som helst. Slik som da det tilfeldigvis lå en sei på kjøkkenbenken her forleden. (Det bruker ikke tilfeldigvis å slenge fisk rundt på kjøkkenet, men noen hadde vært på fisketur, så det lå en fisk der.) Jeg sto med en dunge elgkalvkjøttdeig jeg tenkte å lage elgkarbonader av (sukk). Før jeg visste ordet av det hadde jeg filetert fisken og maltraktert den sammen med kjøttdeigen. (en del fisk, to deler elg) Fargen ble innbydende og glinsende rød. Jeg krydret med litt urter og slang oppi et egg. Det så bra ut, luktet litt snedig. Stekte deretter pene elgfiskekaker som jeg bød til svigerfar. “Jau, det var godt det” svarte han og slapp ned en bit til hunden når han trodde jeg ikke så det. Men helt ærlig, det var ikke så verst. Prøv selv.