På Facebooksiden til I Glasset legger jeg ut et vintips hver tirsdag og torsdag. Tirsdagstipset er viner fra bestillingsutvalget, mens vinene i torsdagstipset er fra basisutvalget. I denne posten har jeg samlet tirsdagstipsene som ble lagt ut i mai.
TIRSDAGSTIPSET 5. mai: Julia Bertram Handwerk Spätburgunder 2017
Julia Bertram Handwerk Spätburgunder 2017
Varenr. 11512801 – Kr 275,-
Julia Bertram er 30 år gammel og holder til i Ahr i Tyskland. Der driver hun en liten familiegård som hun tok over fra sin mor og sin tante i 2017. Vinstokkene er gamle, vinmarkene er bratte og krever mye manuelt arbeid. I vinkjelleren jobber hun uten å tilsette vinene noe kunstig og målet er å få fram ekte viner som gjenspeiler året i vinmarken og en flik av hennes egen personlighet.
Pinot noir, eller spätburgunder som den kalles i Tyskland, er en av mine absolutte favorittdruer. I denne vinen har Julia Bertram fanget selve essensen i druens forførende rødbærsfruktighet uten kludre det til med overdreven eikebruk, noe tyskerne ofte gjør med sine rødviner.
Smaksnotat
Julia Bertram Handverk 2017 er en parfymert og delikat spätburgunder med et jordlig hint. Starter med duft av rørt jordbær, varm blomsterjord og roser. Deretter virker den noe reduktiv og innesteng i duften, men kommer fint fram igjen med litt lufting i glasset.
Sursøtfrukt i munnen, smak av granateple, rips, kirsebær, masse knust rød frukt, lett og saftig med en livlig syrlighet som får fram rødbærsmaken på en flott måte. Delikate, knapt merkbare tanniner som bare gir et piff av struktur. Behagelige 12 %. Elegant vin som kombinerer dybde og lekenhet med en deilig syre. Dette er utsøkt håndverk av en nennsom hånd. 90 poeng
Passer til retter av lyst kjøtt (svin/kylling), torsk, vegetarretter basert på linser eller den kan nytes alene. Serveres en anelse avkjølt (12-14 grader).
TIRSDAGSTIPSET 12. mai: Lindes de Remelluri 2014
Lindes de Remelluri 2014
Varenr. 10478901 – Kr 233,10
”Jeg vil lage elegante viner som kan drikkes unge til en hyggelig pris”. Det sa Telmo Rodriguez første gang jeg møtte ham for drøye elleve år siden.
Rodriguez har sine røtter i Rioja, og har gjennom de siste tiårene blitt smått legendarisk med sitt arbeid med å gjenoppdage glemte spanske vinområder og vinmarker. Han er ønologiutdannet i Frankrike og har tidligere jobbet hos kjente navn som Jean-Louis Chave i Rhône og Cos d’Estournel i Bordeaux. I det moderne Rioja er det ikke uvanlig at vinene er konsentrerte, heftig eiket og kostbare. Alt dette tatt i betraktning er utsagnet om elegante viner til hyggelig pris overraskende, men det er sant.
Neste gang jeg møtte Telmo Rodriguez var på hjemgården Remelluri i Rioja i 2014. Det var her jeg smakte ukens tirsdagstips første gang. Det var 2010-årgang og det var ikke en spesielt god flaske. Jeg ble likevel begeistret, og enda mer begeistret da jeg gjenoppdaget Lindes de Remelluri, nå i 2014-årgang, for noen uker siden. Laget på 60 % tempranillo, 25 % garnacha, 15 % graciano. Ca 10 måneder på fat (ifølge mine gamle notater. Det kan endret seg).
Smaksnotat
Dufter godt av lyng, krekling, bringebær, blomster, krydder, nellik og safran. Pent fyldig, fast bitt, men ellers bløte tanniner, finkornede og glatte. Middels konsentrasjon. Godt fruktpreg av blåbær, bringebær og plomme, forseggjort bruk av eik, mer som en antydning og ikke noe som slår i fleisen. Et dryss av krydder, vanilje og søt kokos som setter piff. Frisk i fruktutrykket. God lengde. Forseggjort vinmaking. 88 poeng
Dette er en superkjekk vin å kjøpe inn noen flasker av. Den kan fint drikkes nå, men det gjør ikke noe om den blir liggende litt. Den vil bare bli bedre. Den er ikke veldig dyr og den passer til masse forskjellig. Lam (selvfølgelig), grilling, tapas, gryteretter og taco. For å nevne noe. En riktig god kandidat til begrepet «husvin», viner man alltid bør ha noen flasker av for hånden. Sånn i tilfelle.
TIRSDAGSTIPSET 19. mai: Château Saint-Nicolas Fronsac 1999
Château Saint-Nicolas Fronsac 1999
Varenr. 11215701 i bestillingsutvalg– Kr 179,60
Bordeauxvin fra 1999 til 180 kroner? Ja, takk.
Før jul anbefalte jeg Château Saint-Nicolas Fronsac 1999 i matmagasinet Appetitt som jeg skriver for. Da kostet den 220 kroner og var et godt kjøp. Nå er den nedsatt til 180 kroner, og det gjør den til et enda bedre kjøp. Jeg har smakt denne tre ganger og har hatt to gode flasker og en som var ganske sliten. Det er likevel ingen fare å kjøpe et par flasker når prisen er som den er.
Fronsac er et av disse områdene i Bordeaux som blir overskygget av de store, kjente navnene. Fronsac ligger på østsiden av Dordogne og var en gang mer berømt enn Pomerol. Jordsmonnet er kalkrikt med elveavleiringer og som i Saint-Emilion og Pomerol er det merlot og cabernet franc som er dominerende druesorter.
Smaksnotat
Château Saint-Nicolas Fronsac 1999 er laget på 80 % merlot, 15 % cabernet franc og 5%, cabernet sauvignon. Dette er en godt utviklet vin med moden duft. Her er det tobakk, skogbunn, gammelt treverk, blyantviss og litt tørket frukt. I munnen har den god fruktighet og smaker av plomme, solbær og hint av lakris. Fatpreget er godt integrert og tanninene er vel avrundet og nedslipt. Lang ettersmak med kompleks lagringskarakterer. Importør får denne vinen direkte fra slottet, noe som garanterer at den ikke har vært lagret feil. Strålende kjøp til denne prisen. 87 poeng
Kommentar: Jeg har fått tilbakemelding på at denne vinen har vært vanskelig å bestille, og jeg har selv fått annulert to ordre på denne. Grunnen skal være at logistikken på lageret hos transportør Vectura svikter, og det bør de snarest få orden på.
TIRSDAGSTIPSET 26. mai: Cervaro della Sala 2018
Cervaro della Sala 2018
Varenr. 3287501 – Kr 485,-
Vi skal bevege oss inn i det eksklusive hjørnet i dag og tipset går kanskje først og fremst til de som vil legge ned noen spennende flasker i kjelleren for lagring. Vinen er hvit, den er italiensk og den er fantastisk.
Den kjente Antinori-familien fra Toscana har åtte vingårder i Italia, og et knippe andre rundt om i verden. Middelalderslottet Castello della Sala ligger i Umbria, rett over grensen fra Toscana, ikke langt fra byen Orvieto. Med jordsmonn av leire og kalkholdig jord rik på skjell fra fordums tid er det perfekt å dyrke hvitvinsdruer her.
Orvieto DOC har et litt frynsete rykte, mye på grunn av kravet om minimum 60 % trebbiano og/eller grechetto i druemiksen. Trebbiano gir ofte svært kjedelige viner. Antinoris Cervaro della Sala har ikke DOC-klassifisering. Den fraviker druekravet og er hovedsakelig basert på chardonnay med et innslag av grechetto. Druesortene gjærer hver for seg. Chardonnay får rundt fire timer med skallene før den går over i ståltank der små partikler og grums faller ned på bunnen. Den rene mosten går videre på barrique der den gjærer ferdig og gjennomgår deretter malolaktisk gjæring. Grechetto gjærer i ståltank og de to blandes sammen i ståltank noen måneder før tapping.
Smaksnotat
2018 er fortsatt lukket og knytt på duft. Den trenger skikkelig snurring i glasset for å slippe til litt gule epler, sitrus og vanilje. Fyldig og fløteaktig i munnen, en lekker, kjølig syrlighet iler til for å friske opp. Smaker av hvit fersken, knasende, knapt modne norske gråpærer, sitrondrops, snev av salte mandler og smeltet smør. Kompleks allerede. Fatpreget er tydelig, men vinen er likevel balansert med konsentrert og rik frukt, så dette kommer til å bli harmoni med tiden. Det går an å drikke den nå, men den vil gi mye mer glede om fem år og kan gjerne lagres lenger. En morsom kandidat til å lure vingjengen ut på viddene på en blindprøving. 91 poeng for nå
Les også min opplevelse av en Winemaker’s Dinner med Antinori i Speilsalen tidligere i år, der bl.a Cervaro dela Sala i 2017 og 2015-årgang ble smakt, samt flere årganger av supertoscanerene Tignanello og Solaia.
Legg inn en kommentar