Er det for sent å ønske godt nytt år når vi er over en uke inn det nye året? Det kan det vel ikke være. Godt nytt år alle sammen.
Januar har så langt vært travel, med nyhetssmaking på Vinmonopolet og ellers masse arbeid. Jeg skal på ferie til Vietnam i slutten av denne uken, og må jobbe inn de femten dagene jeg skal være borte. Det er gleden og ulempen ved å være frilans og selvstendig næringsdrivende. Jeg kan gjøre det jeg vil når jeg vil, men tingene må alltid gjøres.
Senere i dette innlegget skal jeg si litt om julens vinopplevelser, men først litt om planer og nyttårsforsetter for I Glasset fremover.
- Nyhetsslipp og spesialslipp fortsetter som før (Januarnyhetene publiseres i morgen, onsdag 9.januar)
- Mine små og store beretninger om spesielle mat- og vinopplevelser som dukker opp innimellom er jeg spesielt glad i å skrive, så det vil dukke opp innimellom
- Ukens vin har vært sporadisk til nå, og nyttårsforsettet er å få dette på plass med en ukentlig vinanbefaling i løpet av vinteren
- Jeg har også flere artikler på lur som kan bli en kunnskapsserie der ulike vinbegrep forklares på en grundig, men enkel måte
Jeg har fått tilbakemeldinger om at mange synes det er artig å lese om livet på Hammerfjeld Gård og dyrene våre, og det er noe jeg vurderer å tilføye fra tid til annen. Legg gjerne igjen en kommentar her eller på Facebook-siden til I Glasset hvis det er noe interesse for å lese om kalvene Barolo, Soave, Pinot noir og de andre, om kalkunen Audun, vaktlene, biene, mine kjære gjess, kaninene Pernille (som i løpet av julen plutselig har blitt flere uten at det var helt planlagt) og ellers andre pussigheter som dukker opp i hverdagen når man bor på en gård.
Foto: Rune Kvernmo
Viner i julen
Så over til vinene i julen. Jeg har drukket flere gode viner, men noen av vinene jeg hadde blinket ut som julekandidater ble stående. Jeg har jobbet en del og hatt travle juledager, så jeg hadde ikke tid til å forberede hverken vin eller måltider på den måten vinene fortjente. Jeg har ikke lyst til å «kaste bort» de flotteste vinene fra kjelleren til måltider som ikke yter de rettferdighet. Vin til tradisjonell julemat gir sjelden de helt store vinopplevelsen uansett.
Til rakfisken prøvde jeg to viner Marques de Murrieta Cappellania 2013 fra Rioja, Spania (varenr 1160001 – kr 299,90 ) og Arras Grand Vintage 2007 fra Tasmania, Australia. (varenr 7347101- kr 590,-) Til fisken gikk definitivt Arras av med seieren med flott friskhet og streif av sødme. Jeg hadde sett for meg at Cappellaniaen med sin modne, tradisjonelle stil ville passe, men den hadde for lite syre. Cappellania er en favoritt uansett og ble drukket etter måltidet. Duft av tradisjonell karve, gul frukt, moden brie, tørket aprikos, hvit fersken og appelsinskall. Fyldig, moderat syre, tørr, mandelaktig, nøttete ettersmak før det kommer masse flott sitrus, steinfrukt, voks, honningtoner, vanilje fra eik. Mye toffee og smørkaramell i finish etterhvert som den åpner opp. Lang og god. 90 poeng.
Julens største vinopplevelse var som forventet Vieux Château Certan 2001. Den ble drukket til roastbiff. Et lite sniff ved åpning gir plommer og lær. Etter lufting på karaffel i ca to timer. Åpen, men ikke utpreget kompleks på duft før den blir jobbet fram i glasset. Da kommer den med plomme, rips og engelsk fruktkake, hint av sviske, modent viltkjøtt og nypolert skinn. Lite dryss av pepper og fenikkelfrø. Pent fyldig, men ikke voluminøs. Presis frukt, base av søte plommer og syrlige rips. Overtoner av bakt paprika med god olivenolje, kubansk sigar, et lite brent, karamellisert preg ala vaniljestang, stødt nellik, søt lakris og tørkede tranebær i finish. Tanniner er silkeaktig finkornede, runde og modne. Biter litt i siden og i front, men er ellers snille. Tørrer svakt i avslutning. Nerven i Vieux Château Certan 2001 ligger i kombinasjonen av kraftfull energi og raffinert eleganse. Det oser av klasse her. Kompleksiteten på duft følges opp i munnen. Her er lag på lag av både tydelige og mer flyktige smaker som flettes sømløst sammen. Pur lykke. 93 poeng
Rioja Alta Gran Reserva 904 2009 (varenr 563301 – kr 359,- ) endte opp til pinnekjøttet sammen med en riesling, Ratzenberger Bacharacher Wolfshöhle Grosses Gewächs 2012 (varenr. 1082201 – kr 359,90). Begge passet godt, med rieslingen vant med et hestehode foran. Bacharacher Wolfshöhle er en fantastisk vin, og første gang jeg smakte den ga jeg den en vill poengsum av bare begeistring. Ett år etter har jeg justert den ned til 92 poeng, men den har fortsatt en flott fruktsødme, stor finesse og eleganse.
Rioja Alta Gran Reserva 904 2009 (varenr 563301 – kr 359,- ) er også en favoritt. Rik og fyldig, innsmigrende myk i munnen, tydelig eikepreget med krydder, vanilje, popcorn og kokossmør, nellik. Mørk frukt, solbær og bringebær, lakris, tobakk, god konsentrasjon, frisk syre og bløte tanniner, men ikke slik at vinen flyter ut av sitt gode skinn. 90 poeng
Mot slutten av romjula bakte jeg en pizza og plukket frem Château Thivin Cuvee Zaccharie Côte de Brouilly 2017 (varenr 7620901- kr 319,90). Nydelig intensitet, bringebær og solmodne solbær på duft. Hint av lakris og rødkløver. Middels fyldig med snille, men litt kornete tanniner. Frisk, seriøs og deilig, sødmefull og solmoden frukt. Kirsebær og villbringebær. Vellaget vin med god dybde. 91 poeng
Så var det nyttår. Vi spiste et helstekt hjortelår og drakk Col d’Orcia Brunello 2009 fra magnum. Ingen notater her, men godt var det. Brunelloen har ligget tre og et halvt år i egen kjeller og er perfekt nå.
Da gjenstår det bare for meg å takke for det gamle og ønske velkommen til et nytt år på I Glasset.