Søndag formiddag. Overskyet, kald vind. Møtested: hjørnet av Romanée Conti og La Grand Rue. Vi, Heidi & Heidi som er på studietur i Burgund, har en avtale med en mannsperson fra et Burgund-forum på Facebook som skal ta oss med på en spasertur i vinmarkene. Vi parkerer ved kirken i Vosne Romanée, jeg tar sekken på ryggen, snører igjen hetta på allværsjakken, Heidi trekker luen nedover ørene og på ekte nordmannsvis vandrer vi duknakket mot Romanée Conti-korset mens nordavinden røsker i klærne.
Vandring i vinmarkene
Vandring i vinmarkene er lærerikt. Spesielt i Burgund der de forskjellige parsellene viser forskjeller og likheter så tydelig. Nå i mars synes det ekstra godt siden vinstokkene er nakne og nedklippet. Noen steder er mer leirete, andre steder er det mange hvite steiner som stikker opp, andre steder er steinene gulere, og er man heldig (man trenger ikke være veldig heldig, for det er egentlig ikke så fryktelig sjeldent) finner man en fossil. Noen steder er det pløyd mellom radene, andre steder er det sprøytet, og noen steder vokser det gress og urter.
Dagen før gikk vi fra Pernand-Vergelesses til Savigny-les-Beaune med vår vertinne Hilde, med innbakt lunsj-stopp og Grand Cru-smaking hos Comte Senard i Aloxe-Corton. Det finnes nesten ikke noen bedre måte å utforske Burgund. Ihvertfall ikke for ei som trenger å være utendørs og i naturen hver dag for å trives. Det hjelper også for å unngå alt for store konsekvenser av den gode maten i regionen.
Med utsikt til Grand Cru
Vi rusler langs La Grand Rue og forlater etterhvert veien på grensen til La Romanée og Aux Reignots og trer inn i vinmarkene. Vinstokkene er gamle og krokete, jorda mellom radene rødbrun. Vi starter på oppoverbakken gjennom Les Petits Monts, og stopper et øyeblikk ved det store (kirsebær?)treet som står på en liten gressflekk midt i vinmarkene. Hvis du står rett foran Romanée Conti-korset ligger det til venstre oppe i bakken.
Les Petit Monts er temmelig bratt. Brattere enn det ser ut på bilder. Pusten går litt fortere, dels grunnet terrenget, men like mye på grunn av utsikten ned mot Vosne-Romanée og synet av de kjente Grand Cru-vinmarkene nedenfor: La Romanée, Romanée Conti, Romanée Saint Vivant, Richebourg.
Snartur opp i Les Beaux Monts
Vi kommer til toppen der skogen starter og fortsetter på veien langs overkanten av alle vinmarkene, ned i dalsøkket og over kommunegrensen til Flageley-Echézeaux. Her er det 1er cru’ene Aux Brûlles og Les Beaux Monts som møter oss og jeg legger merke til at det velter fram et tykt teppe av mørkegrønn kløver i skyggen av en støttemur. Det tyder på at jorden er nitrogenfattig leirjord siden kløveren tar nitrogen fra lufta og liker slik jord. Det er en av disse små tingene som er artig med å gå i vinmarkene i Burgund. I naturen henger alt sammen med alt.
Vi tar en snartur opp i Les Beaux Monts der Bruno Clavellier har lagt opp en del store steiner som er funnet i vinmarken. Siden vi er i jordsmonn-lune må vi kose oss litt med steinene på muren, i hvert fall helt til bildet er tatt.
Langs pilgrimsleden
Vi fortsetter oppover på en sti som et veltet skilt forteller er en del av pilgrimsleden til Santiago del Compostela. Vinden blir kaldere dess høyere vi kommer, noe som forteller noe om at druene som vokser her får en avkjølende bris på varme dager eller får det litt for kjølig når det er en kjølig årgang. Nå lærer jeg Burgund å kjenne tenker jeg idet jeg tråkker oppover stien. Vi kommer opp til toppen, går inn i skogen, det blir slutt på vinden og glidlåsen i jakka må åpnes. Vi er på rundt 300-400 moh nå og kommer inn i området som kalles Hautes Côtes de Nuits.
Nye perspektiv
Vi går forbi vinmarkene og kommer inn på en bred skogssti. Det er vått etter regnet de siste dagene, trærne er nakne og det er fortsatt mest brune farger i skogen. Men våren er i anmarsj og jeg får øye på årets første hvitveis. Det er stas. Stien fortsetter oppover. Det er kratt på begge sider og vi vet ikke egentlig hvor vi er på vei. Men plutselig blir det en åpning i krattet. Vi skuer utover og ser hvite kalksteinsklippene som stuper loddrett ned på andre siden av juvet. Det er et uventet syn og utrolig fint. Det er noe med det å klatre opp på en ås og se ting fra andre perspektiv. Det gjelder ellers i livet også. Nye perspektiv er bra. Vi fortsetter og går ut på en slags bergrabbe der vi ser ned i den bratte lia under. Nye perspektiv.
Dette steder er et av Burgunds lille hemmeligheter og man kommer ikke hit opp ved en tilfeldighet. Det er såpass hemmelig at jeg ikke har klart å finne ut hva det heter ennå. Det kan være noe med Concoer-et-Corboin, men jeg er ikke sikker. Hvis noen vet det, så kommenter gjerne.
Kirkeklokkene ringer til lunsj
Vi nærmer oss slutten på turen og vandrer videre ned mot landsbyen Chambolle-Musigny. Klokken slår tolv og det synger i kirkeklokker over hele Côtes de Nuits. Tidligere kalte klokkene vinmarksarbeiderne inn til lunsj, og nå er det på tide for oss å vandre nedover for å innta et måltid på La Chambolle, en liten lokal restaurant med tradisjonell meny og et spennende vinkart.
Jeg går for snegler, coq au vin (forøvrig en veldig tørr hane/kylling) og créme brûlée. Vår vandrervenn har nå forlatt temaet Burgund og fokuserer mest på seg selv. Men det gjør ikke noe. Vi har hatt en strålende tur og nyter god vin, nærmere bestemt Georges Roumier Chambolle-Musigny 2011. Den andre Heidi er sjåfør og drakk ikke vin til lunsj. Jeg lærte veldig mye av den unge vinen og skrev følgende notat i et Burgund-forum på Facebook senere på kvelden:
Georges Roumier Chambolle-Musigny 2011
For me, the Chambolle 2011 from G. Roumier was an exciting wine, behaving in a way that only a true, great Burgundy can. It can excite you, thrill you and make you wonder what’s going on. It evolves, shuts down, opens up, reveals, if only for a few seconds, a secret that you are not supposed to see for years to come.
You can learn so much from a wine that behaves this way. It showed me the classic perfumed raspberry and cherry character, the elegant tannin structure and definite finesse of a Chambolle, but also how it can tighten up, put the tannins up front, hide the fruit and give you the oak instead. I was intrigued by the incredible depth and length that promise a long life ahead for this village-wine. For me, this experience is more important than catching “the perfect drinking window” and it was definitely not a waste of the €100 I paid for it.
Siste setning om bortkastede penger er en kommentar til vår selvopptatte vandrervenn som senere på kvelden skrøt i sosiale media om pikene som så ut til å kose seg og hvor bortkastet det var å drikke vinen så ung. Han lot seg dog villig påspandere både mat og drikke.
Lunsjen er ferdig og vi må tilbake til bilen i Vosne-Romanée for å rekke middagen i Arbois senere på kvelden. Vi spaserer tilbake og beundrer Le Musigny, Echezeaux, Grands Echezeaux og Romanée Saint-Vivant. Vi tar selvfølgelig bilder av hverandre i de kjente vinmarkene. En vandrehistorie må jo kunne dokumenteres.
Legg inn en kommentar