Hvem gidder egentlig å anbefale en spansk brandy? Jeg gjør!
Mitt forhold til spansk brandy strekker seg ikke lenger til det obskure brune brennevinet man får kjøpt på kanariøyene når den medbrakte tax-free cognac’en er tom (fint for magen vet du…). Det er ikke veldig imponerende drikke.
Men da jeg smakte denne novembernyheten ble jeg begeistret. Dette var jo riktig så lekkert, med kompleksitet og spennende nyanser.
Det er sherrygiganten Gonzales Byass som står bak brandyen Lepanto Gran Reserva Solera O.V. Deres tørre Tio Pepe Fino sherry ble først eksportert til London i 1844, og selges nå over hele verden i store mengder.
Lepanto Gran Reserva Solera O.V. er som sherry laget på palominodruen, og mosten er destillert to ganger i to pot stills fra 60-tallet, anskaffet fra Cognac. Den beste delen av destillatet, kjent som hjertet, blir lagt på amerikanske fat i et solerasystem. Fatene har tidligere huset Tio Pepe, og brandyen ligger her i minst 15 år. Deretter ligger de i minst tre år på fat der det tidligere er lagret oloroso, en smaksrik og ofte litt røff, nøtteaktig sherry.
Det er denne olorosofat-lagringen som gjør denne brandyen så spennende. Duften er umiskjennelig olorosoinspirert med ristede valnøtter, krydderier og sitrusskall. I smak er den fruktig og karamellisert, stilen er sødmefull, men ikke klissete og kunstig. Alkoholen på 36 % er behagelig og ikke særlig skarp. Så langt, så godt. Men så kommer ettersmaken, og det er her det blir interessant. Lag på lag av vanilje, nellik, valnøtter, brente mandler, smørkaramell og appelsinmarmelade med en tørr, salt og nøtteaktig avslutning. Må ikke sammenlignes med cognac, for dette er noe helt annet. men bruksområdet er det samme; kaffe avec eller et lite glass etter et godt måltid.
Kommer i pen eske og finnes på de fleste polutsalg.
Lepanto Gran Reserva Solera O.V.
Varenr. 3435801 i basis (kat.2) – kr. 414,90
Robert Prizelius
Legg inn en kommentar