20 år i vinbransjen i dag!

På denne dato i 1995 hadde jeg min første arbeidsdag på Vinmonopolet. Det betyr at jeg kan feire 20 år i vinbransjen i dag!

Tidlig krøkes som god vindame skal bli

Egentlig startet jeg allerede som polarbeider før jeg begynte på skolen da jeg var med pappa på jobb på polet på Bragernes. Men det var for 20 år siden det startet på ordentlig, på polutsalget i Asker. Med mine 19 år fikk jeg ikke lov å selge de alkoholholdige varene, men tomflaskene fikk jeg holde på med, og på lønnslippen sto det flaskeplukker. Med rundt 60 kroner i timen. Det var dengang pant på hjemmetappingene og Tomra-automaten gikk jevnt og trutt hver lørdag. Jeg sorterte de forskjellige flaskene i kasser, Bordeauxflaskene i en, Burgundflaskene i en annen og de høye, slanke Moselflaskene i en tredje kasse og Rhinskflaskene i brunt glass i en fjerde. Så var det egne kasser for halvflasker og kvartinger, og selvsagt kassen for tomflasker etter Eau-de-Vie og Concorde brandy. Det var også en hel del ukurante flasker som jeg kunne kaste så hardt jeg ville i en liten container. Noen ganger kom det inn andre ting også. Jeg husker noen putta inn en brødrister. Da peip det iltert i maskinen.

Da jeg fylte 20 senere på året var det opprykk til ekspeditør. Jeg hadde allerede lært mye av dyktige kollegaer og vininteressen jeg hadde båret på i alle år eksploderte for fullt. Herlighet hvor gøy det var å suge til seg smått og stort fra vinens verden hele dagen. Jeg jobbet alle timer jeg kunne få og vi hadde det så moro på jobb at lønna var bare en bonus.

Jeg fortsatte i Vinmonopolet i 10 år, hovedsakelig på Orkanger, før jeg i 2005 sto på egne ben med I Glasset og som vinskribent. Litt artig var det da jeg en lørdag i august i fjor vikarierte på polet grunnet akkutt mangel på folk og så at lønnsnummeret mitt var det samme som før. En gang i polet, alltid i polet.

Nå har det gått 20 år. Jeg har fått oppleve utrolig mye. Jeg har reist i vakre vindistrikt, rundt 30 forskjellige tror jeg det var ved sist opptelling. Truffet mange vinprodusenter og andre vinfolk som har fortalt og forklart, og øst av sin kunnskap. Jeg har fått mange gode venner, fått smakt viner som andre bare kan drømme om, men også drøssevis med viner som ikke gjør noe særlig ut av seg på noe som helst måte. Jeg har vært gjennom fasene fra vitebegjærlig nybegynner, via en kort lett-snobbete-bedreviter-fase som er den fasen hvor man for eksempel kan nekte å smake enkle viner fordi det ikke er bra nok (det går over) til etablert, jordnær vindame.
Hvor ferden går videre er jeg ikke sikker på i øyeblikket, men jeg tror jeg tar sikte på å bli en ordentlig vin-diva til slutt!