Å gå på polet kan være en overveldende opplevelse hvis du ikke riktig vet hva du skal ha. Så mange flasker, så mange navn, så mange vanskelige navn, og så mye å velge i. Kanskje vet du ikke engang hva du har lyst på, eller hva slags mat du skal servere vinen til. Ofte ender man opp med en rar flaske med en festlig etikett uten egentlig å vite hva man kjøper. Jeg lar meg også forføre av fine flasker innimellom.
Vinens etikett skulle i tidligere tider kun fortelle hvor vinen kom fra. Nå gir etiketten informasjon om alkoholprosent, årgang, kvalitetsklasse, hvor mye flasken inneholder, navn og adresse på produsent, og hvor vinen er tappet. Navn på druer og distrikt kan også angis. Et stadig mer vininteressert publikum ønsker flere opplysninger om hva de drikker. Ikke sjelden har vinen også en bak-etikett med en mer detaljert beskrivelse av både vin og produsent. I tillegg tjener etiketten også som en garanti for det du kjøper. Det som er i flasken skal samsvare med det som står på etiketten. Ved å ha et strengt lovverk for merking minskes faren for svindel, og sikkerheten for forbrukeren økes.
Det blir lagt stor vekt på utforming av etikett og flaske. Designet skal vekke din oppmerksomhet og skille seg ut i overfylte vinhyller. Utseende er med på å gi vinen et image i forhold til målgruppe og kommunisere de verdier som produsenten måtte ha. En fin etikett kan også hjelpe til med å huske vinen. Det er lettere å huske et fint bilde enn et langt og vanskelig navn på fransk eller tysk. Vinbransjen bruker mye midler på merkevarebygging og markedsstrategi.
Er det så noe galt å gå etter en fin etikett? Nei, selvfølgelig er det ikke det. Kanskje skjuler det seg en riktig god vin bak. Men det kan også være det motsatte. En billig vin med uvanlig etikett eller utseende kan være et markedstriks. De riktig store viner kan være anonyme i sitt utseende. Slik vin henvender seg til de som har noe kunnskap om vin. Navn på vinmark, årgang og produsent vil fortelle alt kunden trenger å vite for å ta sjansen på et kjøp. Jeg stakk innom Vinmonopolet på Orkanger forleden. Der plukket jeg opp den mest iøynefallende flasken jeg kunne finne: The Cool Wine Merlot designet av Christian Audigier. Her er det designet på flasken og ikke vinen som teller. Audigier designer klær og diverse annet i en såkalt rock ’n’ roll street style. Den kule vinen lages av et kooperativ i Montpeyroux i Sør-Frankrike. Jeg besøkte produsenten i 2009, uten å bli spesielt imponert.
The Cool Wine Merlot er en ganske enkel rødvin av merlotdrua. Jeg synes den er noe kunstig og syntetisk på smak. Den minner mest av alt om fabrikkframstilt jordbærsyltetøy. Vinen har lav syre og lite konsentrasjon. Den er mild, snill, lett og saftig. Passer best uten mat. Kjøp den gjerne hvis du liker stilen, men vær oppmerksom på at her betaler du minst 100 kroner ekstra for ei fin flaske. En pris på 167 kroner for denne vinen er hinsides enhver fornuft!
Christian Audigier The Cool Wine Merlot 2008
Varenr.: 56985
Pris: kr. 167,-
Land/distrikt: Frankrike/Languedoc
Druer: 100 % merlot
Denne vinspalten har tidligere vært trykket i Avisa Sør-Trøndelag
Legg inn en kommentar