Torsdagstipset: Praktfull Prosecco

I fjor på denne tiden gjeste jeg Valdobbiadene i Nord-Italia. Området er frodig, akkurat som befolkningen. Vinplantene ute i markene strekker seg langt oppover, og sender ut armer med klatretråder som slynger seg rundt wirer som er spent opp i de bratte skråningene. Sommeren har enda ikke sluppet taket, og varmen gjør at krydderduftene kiler i nesa. Rosemarin får meg til å tenke på lammestek, mens timian sender tankene til rykende varm kjøttsuppe.

Dette området er rikt på sopp, og i september/oktober er det sopptid. Det fikk vi tydelig merke, for det var knapt et måltid uten at denne veksten var representert i en eller annen form.
Vi fikk sopprisotto, soppterte av butterdeig, stekt sopp med grønne urter, sopp med pasta, og enda mer risotto med sopp. Soppen var helt spesiell for dette området i Italia ble vi fortalt. På tallerkenen lå det traktkantareller. Denne turen ga dermed ikke bare vinøs inspirasjon, men også ideer til flere nye soppretter. De fleste er ett år etter ennå uprøvd…

På reisen i Italia drikker vi Prosecco til de utallige sopprettene. Prosecco er navnet på en druetype som brukes til en lett, frisk musserende hvitvin nord i Italia. Selve vinen kalles også Prosecco, selv om den på folkemunne gjerne går under betegnelsen “engletiss”. Den smaker ofte av pære, med en lett bitter finish og har sjelden over 10-12 % alkohol. En helt ukomplisert vin som er god nettopp fordi den er slik. Ukomplisert. Prosecco er glede og tankeløs forfriskning. Det er helt greit å ikke være seriøs hele tiden.

Ca’ Bertaldo Prosecco di Valdobbiadene Brut (#46720 – kr. 129,90) er ukas torsdagsanbefaling. Den har en grønngul farge, og en frisk, tropisk aroma av gule frukter og humle. Vinen er tørr og frisk, men har et lite streif av sødme med en gang du får den i munnen. Lett musserende og fruktig vin med smak av pære og syrlige tropiske frukter, med klassisk bitterhet i ettersmaken. En typeriktig Prosecco som gjerne kan drikkes som aperitiff (Yes! Bring it on…), til sopp, spekemat og fårikål.

(Deler av artikkelen er publisert i Nationen i oktober 08)