Topp tre fra Vinfeber 2009

Vinimportøren Moestue har mange gode viner i sin portefølje. Tirsdag denne uken ble noen av de vist fram på den årlige mini-messen Vinfeber. Messen var vel verdt en Oslo-tur, for det vrimlet av gode viner fra et 20-talls produsenter i lokalene på Litteraturens Hus.

Blandt mye godt var det tre produsenter som utmerket seg i større grad enn de andre.
Jeg har ikke glemt Adriano Ramos Pinto som jeg bestandig har hatt ett godt øye til, og heller ikke Devevey som jeg synes er svært gode kjøp som gir mye for pengene. Brocard Chablis er godt som alltid, men skuffer noe likevel. Vinene mangler det lille ekstra, og gjør at det på det norske markedet i dag finnes bedre alternativer. Men altså, over til topp tre.
Trommevirvler og englebrus for: Domaine Marquis d’Angerville, Telmo Rodríguez og Domaine Vincent Paris. Svært forskjellige viner, med det til felles at de holder en skyhøy kvalitet.
Vincent Paris lager en klokkeren syrah i sin granit 30 og Granit 60 fra gamle vinstokker. Begge i 2007-årgang. Moden frukt, tiltalende pepperaromaer og en saftighet som får deg til å ville rope: «mer, mer, la meg få mer». Spennende er også Cornas Reynard Domaine Moestue. Vinmarken er eid av Moestue og vinen lages av Paris. Resultatet når almuen i september, og vår prøvesmaking er lovende. Jeg synes den er noe tyngre og lukket enn Granit-vinene. Fast og konsentrert, og mer «gammeldags» Cornas i mine øyne. Eller gane rettere sagt.

At D’Angerville var blandt de beste er ingen bombe. Så er også vinene fantastiske og hadde lommeboken vært tykkere skulle jeg gjerne kjøpt kassevis herfra. Enn så lenge nøyer jeg med to-tre flasker. 2007’erne (Volnay 1er Cru, Volnay Champans, Taillepieds og Clos de Ducs) er alle lukkede og stramme i strukturen. Ingen enkle viner å tilnærme seg i dette øyeblikk. Men like fullt er frukten på plass med en slik konsentrasjon at det blir en mektig opplevelse. Volnay Champans vertikal 07, 06, 04, 03 er interessant. Hvis man tror at ikke årgang har noe å si så er dette det ultimate beviset på at det gjør det. Det imponerende er at vinene er så bra, så konsentrerte og strukturerte uansett årgang.

Telmo Rodriguez snufser mens han forteller og snakker. Han er forkjølet i vinterkalde Oslo, men har mye å fortelle. Veldig mye har han på hjertet. Jeg synes det er spennende å smake disse vinene. Alle vinene under ett vurderer jeg som rene, strukturerte, vellagede med flotte tanniner. Jevnt over en svært god serie viner, dog er noen bedre enn de andre. Favoritten er den hvite Godelloen fra Galicia, Gaba do Xil Valdeorras Blanco. Fyldig hvitvin med ren, sitrusaktig frukt. Likeledes er de to røde Gaba do Xil Mencia 07 og Vina 105 Cigales lettdrikkelige og saftige viner som jeg kan like. De kraftige sakene fra Rioja, Toro og Ribera del Duero på spesialimport var også svært spenstige med en spennede kombinasjon mellom regionalitet og moderne uttrykk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: