For et par helger siden skulle vi ha fondue på fredagskvelden. Et lett nostalgisk 80-tallsaktig måltid der elgkjøtt, krydret kyllingfilet, sopp og lettkokte grønnsaker i buketter skulle stikkes på spyd og freses i varm olje med et par-tre gode sauser ved siden av. På vinfronten hadde jeg valgt meg to viner fra Irancy i Burgund signert David Renaud.
Da jeg skar opp kjøttet begynte jeg å tenke på sist vi hadde fondue. Det er lenge siden. Vi må faktisk helt tilbake til 1997 og det er en god grunn til at jeg husker akkurat dette måltidet for over 20 år siden.
På den tiden bodde jeg og min tilkommende ektemann hos hans foreldre mens vi pusset opp. Det kunne til tider blir noe tett, og da de for en gangs skyld skulle ut av huset en kveld bestemte vi oss for å ha en riktig kosmiddag med kjøttfondue. Vi skar kjøtt og grønnsaker i terninger, satt alt fram i små skåler og helte varm olje i fonduegryta. Men rødsprit hadde vi ikke. Det hadde ingen tenkt på og vi hadde ingenting å fyre brenneren som skulle holde gryta varm med. Men min tilkommende visste råd.
På den tiden var det ofte en skvett eller fler med… tja, la oss bare kalle det blank, brennbar væske bortgjemt i mørke skap i Trøndelag. Så også her på gården. En 2-liters glassbeholder med blankt ble redningen. Det var litt vanskelig å helle fra denne kannen og det ble litt søl, men tilslutt var brenneren under fonduegryta full. Og vel så det. Min kjære strøk av en fyrstikk og tente på. Nå skulle vi kose oss.
Slik gikk det ei…
Den blå flammen slukte fondugryta og bredde seg lynraskt bortover bordet, et fint langbord laget av midtstykket av en tømmerstokk. Rune, som er en kald fisk, ba meg ta det med ro. – Det slukker nok av seg selv når spriten har brent opp, mente han. Jeg hentet et vått håndkle og vi fikk raskt kontroll over situasjonen. Men flammenen hadde satt sine spor.
Bordet var brennmerket for livet, og jeg grublet på hvordan jeg skulle forklare svigermor at vi hadde helt heimbrent utover det fine stuebordet hennes og tent på.
Løsningen ble duk. Etter å ha gnidd av sotet fant jeg en fin duk i skapet, la den pent over det brente området og satt på bordpynten oppå. Bordet ble bare brukt til spesielle anledninger som jul og familiemiddager, så det kom til å ta en stund før det eventuelt ble oppdaget. Det var fortsatt sprit i brenneren, så vi fyrte opp på nytt og avhold vårt fonduemåltid uten å søle på duken.
Tilbake til nåtiden. Denne gangen ble det ingen brann. Jeg hadde riktignok også denne gangen glemt rødsprit, men en bordgrill gjorde nytten som varmekilde. Så ble det fondue og rødvin i glasset, og vi hopper elegant over til vinene fra David Renaud i Irancy.
Husvin fra Irancy
Vinene denne kvelden er David Renaud Irancy 2017 og David Renaud Irancy les Mazelot 2017. Den første er en av mine “husviner”, anvendelige viner jeg ofte kommer tilbake til og liker å ha liggende i vinskapet. En herlig pinot noir som eksploderer av sursøte, røde bær og delikat frukt, akkurat slik jeg liker det.
Irancy er en appellasjon helt nord i Burgund, ikke langt fra Chablis. Her dyrkes det pinot noir, samt den lokale César som kan utgjøre opp til 10 prosent av en blend. Klimaet er kjølig, men vinmarkene ligger beskyttet for vær og vind i sørvendt og sørvestvendte åssider ned mot elven L’Yonne. Jordsmonnet er kimmeridge clay (mørk leire med fossiler fra Juratiden) og brun kalkstein. Prisnivået på Irancy er betydelig lavere enn i de berømte appellasjonene lenger sør, og det er mange gode kjøp her for pinot-elskere som synes det begynner å bli litt vel dyrt med Burgund.
David Renaud er fjerde generasjon Renaud og har gått i lære hos bestefar. Han tok over gården i 2005 og har siden konverterte den til økologisk drift.
David Renaud Irancy 2017
Varenr. 7627801 – Kr 269,90
Gjæret på ståltank med 10 dagers maserasjon før forsiktig pressing og deretter 10-12 måneders modning på ståltank. Jordbær, kirsebær, hint av jern og et lett streif av varme krydder på duft. Delikat og ueiket med nydelig pinot-karakter, villbringebær, sursøtt granateple, kirsebær og et lite krydderdryss. Lette, glatte tanniner og en lang, fruktig ettersmak med en litt tørr, fast finish. Herlig frukt og saftighet. 89 poeng
David Renaud Irancy Les Mazelot 2017
Varenr. 7628301 – Kr 284,90
Fra den 60 år gamle vinmarken Les Mazelot. Gjæring med stedegen gjær, rundt to uker sammen med skall og steiner, deretter modning på franske eikefat og 600-liters tønner i 16-18 måneder. Duft av mørk frukt, et lett jordlig streif, modent kjøtt, asiatisk krydder (tenk sataysaus og soyasaus) og vaniljestang. Fyldig og bløt med tanniner som en Rubens-figur – lubne og myke. Sødmefull, moden frukt, jordbær, moreller og blå plommer. Fatpreget setter sitt tydelige avtrykk, men frukten takler det fint. Kan gjerne drikkes nå, men vil ha godt av et års tids lagring for gå seg mer sammen. 88 poeng