Du er ikke alene. Vi drikker mye mer rosévin nå enn på mange år. Hvorfor? Tja, noe kan sies å være trend. Men mest av alt så har vi fått mange virkelig gode roséviner. Viner av god kvalitet.
Nøkkelen til å få taket på rosévin tror jeg ligger i å ikke sammenligne den med rødvin eller hvitvin. Da er den dømt til å tape. Dette er ikke en tynn og sur rødvin, og heller ikke en hvitvin med snev av rødvinssmak. Rosévin er friskt, lekkert og bærpreget. Utvilsomt et sommerprodukt. Så isteden for å være en dårligere versjon av noe annet må rosévin ses på som en egen sjanger. Først da kan man nyte dens egenart til det fulle.
Hva bruker man så rosévin til? Rosévinen er for meg en typisk ”ute-vin”. Altså at den drikkes utendørs: på terrassen, på fjelltur, i hagen under blomstrende epletrær eller på stranden. Jeg nyter den gjerne uten mat, men skal den drikkes til et måltid ligger det gjerne kyllingsalat eller club sandwich på tallerkenen. Dette er sommervin til sommermat.
Rosévin kommer i flere forskjellige stiler. Jeg har plukket fram tre av mine rimelige rosé-favoritter til utedagene i sommer. De er svært forskjellige, men gode på hver sin måte.
Ines de Monclus 2009 (# 10118 – kr. 115,-) er fra Somontano i Spania og er enkel, frisk og ukomplisert med forførende preg av bringebærdrops. Finnes på både flaske og som to-liters kartong, da under navnet Ines. Det er akkurat samme vin, men lovgivning forbyr å tappe vinen på boks. Vinen er derfor tappet på tank, kjørt utenfor lovgivningens grenser og så tappet i den forbudte emballasjen. Deilig og leskende.
Rosaura 2009 (#33115 – kr. 136,-) er mørk rosefarget, mer mot rød enn rosa. Den dufter ungt og fruktig, med preg av rips og jordbær, samt noe krydder. Vinen er tørr, med middels syre og fylde. Ung fruktighet også i smak med preg av modne bringebær, rips og jordbær. Rosaura er en fin og fyldig allrounder rosé.
Langmann Schilcher Klassik 2009 (#10218 – kr. 114,-) er min favoritt på varme sommerdager. Schilcher er en lokal spesialitet fra Weststeiermark i Østerrike, og er vinen med en syre man kan miste pusten av. Druen blauer wildbacher må ta ansvaret for det, og denne vinen vekker smaksløkene som ingen annen. Smaken og duft er for meg litt “sauvignon blancsk” med et gressaktig, solbærblad-preg, men samtidig har den friskere syre, mer syrlig smak av ripsbær og rabarbra. Høy kvalitet for viderekommende.
Åhhh så perfekt timing på denne posten!
Rosaura kjenner jeg godt fra før og er min gode nummer 2, bak Il Mimo. Nå har jeg to nye å prøve!
Tusen takk!
Så bra!! Håper de faller i smak.
Jeg er også veldig glad i rosévin, og har både Rosaura og Langman på listen over de jeg stadig kjøper.
Finfin blogg, forresten, her kommer jeg tilbake. Du er på plass i bloggrullen min. 🙂
Hyggelig!
Skal bli bedre kjent med bloggene deres også. Fine vintips du har Lin!
Kjmepelurt med mer fokus på råvarer istedet for halvfabrikate på kjøkkentjenesten! Det er jo mye bedre, og ikke tar det mye lengre tid heller. Gleder meg til å følge med.