Marsnyheter i basis: Knall fra knøttlille Colares

Det nærmer seg lansering av marsnyheter på Vinmonopolet. Jeg har som vanlig smakt gjennom det som kommer i basis, parti- og testutvalg. Denne gangen er det både gull og gråstein i slippet og jeg begynner med å vie den største gullklumpen en egen artikkel. Skjønt, så veldig stor er denne klumpen ikke. Lille Colares er Portugals minste vindistrikt med sine 12 hektar vinmarker, men du verden så spennende viner de lager.

Vinene kommer i polhyllene fredag 5. mars. Omtale av flere basisnyheter kommer i løpet av få dager.

Bittelille Colares

Colares er et bittelite vindistrikt ut mot kysten ikke langt fra Lisboa. Egentlig er det ikke mer enn en sandstrand med noen klipper. Det sandholdige jordsmonnet sørget for at Colares gikk fri fra den ilske vinlusa phylloxeras herjinger i Europa på slutten av 1800-tallet. Det er dermed en stor andel vinstokker her som ikke er podet på amerikanske rotstokker som var (og er) den eneste løsningen på luseproblemet.

Nede i sanden huker druene seg sammen i groper nær bakken og beskyttes dermed fra den sterke vinden som feier inn fra Atlanterhavet. Det er arbeidskrevende vinmarker og vinmarksarealet har gradvis blitt mindre og mindre. Med sin beliggenhet nær Lisboa og en vakker strandlinje er det mer fristende (og lønnsomt) å selge jorda til eiendomsutviklere enn å slite rundt i sanden for å berge disse gjeve, utrydningstruede druene.

Tidligere var det kun kooperativer i Colares. Dette ble lovbestemt på 30-tallet for å unngå at vinmarkene skulle tilhøre bare noen få produsenter, og for å unngå svindel. Etter phylloxeraens herjinger i Europa og påfølgende trøbbel med å produsere nok vin var det stor etterspørsel etter kvalitetsvin. Colares hadde et spesielt godt renommé, mye på grunn av phylloxera-frie vinmarker, og ble ofte omtalt som «Portugals Bordeaux». Pågangen førte til at enkelte produsenter kjøpte druer fra andre steder i Portugal og kalte vinene Colares. Sånt noe kunne man ikke ha noe av og en strengere lovgivning ble innført. Loven om kooperativer ble opphevet i 1994, men fortsatt er det kooperativene som dominerer. 

Colares-druene ramisco og malvasia

De viktigste druesortene i Colares er de lokale druene ramisco og den hvite malvasia. Malvasia-familien rommer en hel haug med ulike varianter som alle heter Malvasia et-eller-annet. Den hvite malvasia de Colares er genetisk forskjellig fra andre malvasia og er en ekte stedegen drue her. De hvite Colares-vinene må inneholde minst 80 % malvasia. Dette er en drue som byr på både frukt, nøtter og en spesiell salthet i smaken. De er svært lagringsdyktige og utvikler stor kompleksitet med alder.

Den røde ramisco har små druer med tykt skall. Det gir masse tanniner. I tillegg har druen høy syre. Viner laget på denne lille tøffingen trenger tid for å modnes før den kan drikkes og slippes helst ikke på markedet før den har ligget flere år i produsentens kjeller. Det gjør også sitt til at disse vinene er kapable til et langt liv i flaske. Vinene kan være både rustikke og syrlige, det kan være flaskevariasjon og skuffelser, men de beste gir virkelig en stor smaksopplevelse. Dette er historie i flaske og fenomenale matviner.

Inspirert av Colares-vinene på Vinmonopolets smaking åpnet jeg i helgen en 1998-årgang Colares Chitas fra egen kjeller. Syren, som var spesielt fremtredende uten mat, ga et løft til matretten som denne kvelden var biter av hjort med einebær, skogsoppsopp, løk og fløte. Det var en strålende match og sier noe om at en vin som kan virke syrlig og tynn ved smaking viser seg som en kraftkar i et måltid.

Fem nye Colares-viner + en fra Sintra

Nyhetene i mars byr på hele fem viner fra Colares laget av noen av områdets viktigste aktører, Adega Regional de Colares og Antonio Barnardino Paulo da Silva. I tillegg kommer det en rødvin fra Sintra rett i nærheten. Vinene hører til partiutvalget og kommer i begrenset antall flasker. Dette er forholdsvis kostbare viner, og det er heller ikke viner alle vil bli hodestups forelsket i. Men har man først fått opp øynene for disse vinene utvikler det seg gjerne til kjærlighet.

Adega Regional de Colares (ARC) er et kooperativ etablert i 1931. Alle produsenter måtte tilhøre dette kooperativet for å få lov til å kalle vinen Colares. Det står i dag for over halvparten av regionens produksjon og det lages mange viner her som går videre til private produsenter som lagrer og markedsfører vinene under eget navn.

Antonio Barnardino Paulo da Silva og selskapet Collares Chitas regnes som noe av det beste man kan få tak i fra Colares. Selskapet ble etablert i 1898 da João, António and Hermegildo Bernardino da Silva, lokalt kjent som Chitas-familien, fikk kjøpt en del av de eldste kjellerne i landsbyen Azenhas do Mar. Det er litt uklart for meg hvordan selve produksjonen foregår i dag, men hvis jeg har forstått det riktig produseres vinene hos det regionale kooperativet, men hovedsakelig gjøres dette av egen vinmaker som bestemmer hvordan vinen skal være. Vinen lagres deretter på fat i egen kjeller.

I dette slippet kommer det også en vin fra Sintra, ikke langt unna Colares. Presset på landarealer i Colares er stort at noen produsenter har anlagt vinmarker litt lenger inn i landet. Det er ikke snakk om mer enn ei knapp mil unna, men jordsmonnet her er annerledes. Her er det ikke sand, men kalkholdig leire og det brukes andre druetyper. Vinen som lanseres er laget på castelao og pinot noir.

Arenæ Malvasia Colares 2018
Varenr. 12704702 – Kr 337, 30 (0,5 liter)

100 % malvasia. Arenae betyr sand på latin og druene her kommer fra gamle, upodede vinstokker som vokser i de dype sanddynene som ligger på 110 meter over havet. Dufter spennende av honning og gule epler, innslag av kvae og bivoks. Hint av terpentin. Konsentrert på smak med god dybde og begynnende kompleksitet. Her kommer det stadig flere lag med smaker. Tørr vin med smak av lett overmodne epler (a la calvados), ristet brød, sopp, honningstreif og tørr, lett nøttepreget avslutning. Kan gjerne få mer tid på flaske. 90 poeng


Colares Chitas Reserva Branco 2018
Varenr. 10088301 – Kr 471,-

100 % malvasia. Her lukter det epler, muskatnøtt og «krydrede» blomster, litt som tagetes. Fast og stram struktur, fin dybde, lagvis bygget opp med syre i bunnen, modne epler i midten og litt nøtter og sopp på toppen. Lang ettersmak der alt dette kommer sammen i en helhet. Balansert og harmonisk. Flott vin. Fortjener en plass i kjelleren der den kan ligge i mange år. 91 poeng


Arenæ Ramisco Colares 2012
Varenr. 12704802 – Kr 347, 40 (0, 5 l)

100 % ramisco. Som for den hvite Arenæ kommer druene fra gamle vinstokker i sanddynene. Vinen har ligget fem år på store eiketanker og ett år i eikefat før tapping på flaske. Fruktig blåbær overstrødd med furunål og kamfer på duft. Innbydende. Denne gleder jeg meg til å smake på. Tørre, faste tanniner, tett tekstur. Mørke bær på smak, blåbær som i duften iblandet krekling, krydder og noe skogaktig jeg ikke helt klarer å sette ord på. God lengde med fast, tørr finish. Kompleks. 91 poeng



Colares Chitas 2012 
Varenr. 12800501 – Kr 481, 20

100 % ramisco. Gjæres delvis i hele klaser og noe presses med stilker og skall. Grovfiltreres og går deretter over i store, gamle fat for videre lagring. Litt rustikk duft av lær, tobakksblader, røyk og mynte/eukalyptus over plomme og moreller. Følger opp i munnen med mye av det samme preget av mynte og moreller. Middels faste tanniner og en høy syre som gir vann i munnen. Syrligere røde bær i avslutningen og et litt tørt trepreg helt til slutt. Overraskende hyggelig å drikke allerede nå. 91-92 poeng



Colares Chitas 2001
Varenr. 3963301 – Kr 461,50

Samme vinifikasjon som 2012. Mursteinsrød farge. Utviklet og kompleks duft. Her er det røyk, tørket frukt, tobakk og roser. Fast og tørr munnfølelse. Alderen til tross, dette er tanninrik, oppstrammende og syrlig. Smak av hasselnøtter, rips, surkirsebær og et snev av heggbær. Tørr, litt nøtteaktig finish med ettersmak av sigar. Litt pussig det der med Colares – moden i uttrykket, men struktur som en ungdom. Kan ligge lenge. 91 poeng



Baías e Enseadas Castelão 2018
Varenr. 12594001 – Kr 266, 20

90 % castelao og10 % pinot noir. Spontanfermentert, seks måneder i brukte eikefat. Jeg ble litt bekymret da de to første flaskene av denne hadde korksmak på smakingen. Men da flaske nummer tre kom ble jeg imponert. Litt reduktiv og røykpreget var den, men etterhvert kunne jeg lokke fram skogsbær og urter. Faste tanniner som strammet behagelig til. Flott og konsentrert frukt i munnen. Mørke bær, krekling og rørte markjordbær på smak, streif av smør og krydder. Selv om denne kun har 6 måneder på brukte fat har den et harmonisk lite fatpreg av vanilje. Lang, saftig ettersmak. Nydelig vin. 89 poeng 🍷

En kommentar om “Marsnyheter i basis: Knall fra knøttlille Colares

Legg til din

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Powered by WordPress.com. Tema: Baskerville 2 av Anders Noren.

opp ↑

%d bloggere liker dette: