Artikkelen har vært på trykk i Vinforum nr. 4/2016
Økologisk dyrking av vindruer i Tyskland brer om seg. De økologiske arealene har mer enn doblet seg fra 2007 til 2015 og i dag er 8 % av vinmarkene, det vil si om lag 8000 hektar, dyrket økologisk. For å høre mer om de økologisk vinbøndene og hva de holder på med inviterte Deutsche Weininstitut på studietur og det sto både skoletime og produsentbesøk på programmet.
Det er en særdeles varm morgen da vi svinger inn på campus på Geisenheim Universitet og forskningsinstitutt. Universitetet har stor internasjonal anseelse og deres avdeling for økologisk vitikultur er unik i europeisk sammenheng. En lang og tynn, skjeggete mann med briller tar i mot oss og presenterer seg som Matthias Friedel. Han forteller om universitets aktiviteter og prosjekter som i hovedsak dreier seg om planteforedling, jordbearbeiding, forbedring av tradisjonelle systemer for vitikultur og utvikling av nye metoder for bl.a. mekanisering av bratte vinmarker.
Skadedyr og plantesykdommer er at annet viktig område og idet vi ankommer får Friedel telefon om at den japanske fruktflua drosophila suzukii er på ferde i en vinmark med pinot noir. Foreløpig har den stort sett lagt sin elsk på dornfelder, og at den nå har oppdaget vinmarkene med pinot noir kan få alvorlige konsekvenser for avlingene.
Klimaendringene skaper stadig utfordringer for vinbøndene og naturlig nok rettes det stor forskningsinnsats mot dette området. Gjennom prosjektet FACE (Free Air Carbon Dioxide (CO2) Enrichment) forsøker forskerne å forutse hvordan økt forekomst av CO2 i atmosfæren vil påvirke oss de neste 50 årene. Prosjektet går ut på å sette opp et system i vinmarken som slipper ut CO2 og simulerer forskjellige konsentrasjoner av CO2 i lufta. Forskningen foregår på riesling og cabernet sauvignon og det undersøkes hvilken langsiktig effekt økt CO2 har på fotosyntesen og generell innsikt i vekst, fruktutvikling og vinkvalitet. Ved å forstå dette bedre kan man tilpasse seg endringene raskere.
Klimaendringene fører også til at soppinfeksjoner og råte opptrer stadig oftere. Under modningsfasen er varme og fuktige forhold svært gunstig for botrytis. Det forskes mye på forskjellige former for oppbinding som gjør at bladverket tørker fortere. Et annet tiltak er å redusere kompaktheten på drueklasene. Det utvikles nye kloner med luftigere klaser og tidlig bladfjerning minsker også størrelsen på druene slik at klasen blir mindre kompakt. Nye druesorter utprøves også og Geisenheim er langt fremme i å utvikle nye sopptolerante sorter. – Men, for å være helt ærlig, sier Friedel, driter folk i det. De vil ha den tradisjonelle druesorten de er vant med, selv om den nye er økologisk og mindre sprøytet. Vi har gjort markedsundersøkelser.
Selv om råte også er et problem er det først og fremst bladskimmel (downy mildew) som skaper trøbbel hos tyske økobønder. Årets sesong (2016) med betydelige mengder regn i slutten av mai og hele juni har vært katastrofal for økologiske produsenter i hele Rhein-området. Noen har mistet hele avlingen og Friedel tror at mange nå vil forlate sin sertifisering for å kunne berge avlinger i fremtiden.
Det pågår nå en het diskusjon om det skal være mulig å bruke kaliumfosfonat i økologisk produksjon. Kaliumfosfonat var tidligere lov i økologisk produksjon, men EU har laget nye regler der kun bruk av kobberpreparater er tillatt. Nå har Tyskland søkt om å få stoffet tilbake på lista over tillatte produkter. Til tross for at Tyskland har store utfordringer med bladskimmelen har de strengere regler enn de andre EU-landene for hvor mye kobber det er lov å bruke. Der andre har lov å bruke 6 kg per hektar har tyskerne lov å bruke 3 kg. Det presses på for å få slutt på bruken av kobber siden dette er et tungmetall som akkumuleres i jorda. Hvis kaliumfosfonat blir tillatt kan bruken av kobber kuttes med 1 kg ifølge Friedel. Men EU er ikke lydhør for dette. I en EU-rapport fra 2014 hevder en ekspertgruppe at kobber er det meste effektive mot bladskimmel og at reduksjon av kobberbruk kun kan gjøres når det finnes alternativer som er forenelige med regelverket for økologisk produksjon.
Tilgangen på økologisk plantemateriale er et annet spørsmål Friedel tar opp. Når det ikke går an å sprøyte kan ikke planteskolene garantere sunne vinplanter, og det finnes i dag ingen økologiske produserte vinstokker å få kjøpt. Siden det ikke er noe alternativ må de økologiske bøndene kjøpe unge planter som er oppalt konvensjonelt. De kan kalle den nyplantede vinmarken økologisk fra dag en. – Det er et litt rart utkomme av de strenge reglene, sier Friedel før han går videre til å snakke om Tysklands mange bratte vinmarker. Skråningene gir problemer med erosjon og utvasking av jorda, samt at utgressbekjempelse er arbeidsomt. Som økolgisk produsent er man pålagt å ha vinterdekke, eller aller helst helårsdekke av forskjellige gressarter mellom radene. Gress er lettdyrket, gir god erosjonskontroll, hindrer jordpakking når det kjøres med traktor og egner seg i bratte vinmarker. Bruker man i tillegg en miks av blomster, urter og belgvekster oppnår man at blomstene tiltrekker seg gunstige insekter, man får nitrogenfiksering og slike planter har dypere røtter, noe som gir bedre struktur i jorda enn om det bare dyrkes gress. Det organisk materialet plantene gir ved jordbearbeiding fører til økt humusinnhold i jorda. Bruk av genmodifiserte planter er ikke lov selv om det er fristende med planter som er har unaturlig stort nitrogenopptak eller gir ekstra mye biomasse til grønngjødsling.
Den siste bekymringen Friedel trekker fram er overgangen fra prosesskontroll til produktkontroll. Det er mye enklere å teste selve vinen enn å føre kontroll over alt en produsent foretar seg. Mange vil miste sin økologiske status hvis det finnes spor av sprøytemiddel i vinen, hevder han. Selv om produsenten ikke sprøyter selv kan det komme sprøytemiddel med vinden fra andre konvensjonelle vinmarker.
Etter all teorien er det på tide å komme seg ut i vinmarken og besøke et par produsenter.
Familiebedriften Weingut Rings i Pfalz er først ut. Familien har en nokså kort vinhistorikk. Far i huset kultiverte frukt og druer fram til midten av 90-tallet. Da bestemte de to brødrene Steffen og Andreas seg for at de heller ville satse på å produsere kvalitetsvin. Første årgang kom i 2001 og rekordraske 15 år senere ble produsenten tatt opp i VDP (Verband Deutscher Prädikatsweingüter). Organisasjonen fungerer slik at produsenten må ha prestert høy kvalitet over lang tid og imponert et tilstrekkelig antall medlemmer for å bli invitert inn i det gode selskap. Nå kan symbolet av en ørn som bærer en drueklase prege både etikettene og inngangspartiet til Rings hovedkvarter i Freinsheim.
Vi møter søsteren til de to vinmakerne, Simone Rings, som tar seg av salgsarbeidet. Hun deler brødrenes pasjon for vinkvalitet, kjærlighet til naturen og de 30 hektarene med vinmarker. Det er bare litt over fem prosent av det opprinnelige arealet. Noen av farens vinmarker var spesielt frostutsatte og andre var ikke av god nok kvalitet forteller Simone. Tre vinmarker ble derfor gitt bort og noen ble byttet. Arbeid for å erverve bedre vinmarker pågår nå for fullt. Det er vanskelig siden prisene på jordareal øker, spesielt for de kjente vinmarkene som Saumagen, Weilberg og Kallstadt. For noen år siden kostet en kvadratmeter i Freinsheim 8-9 euro, nå ligger prisen på 12. I Kallstadt ligger prisen på 25 euro. Det betyr at man må ut med rundt 2,3 millioner norske kroner for en hektar vinmark av topp kvalitet.
Rings er midt i omleggingen for å bli økologisk sertifisert. – Vi tenkte egentlig at vi ikke trengte sertifiseringen, forklarer Simone. – Vi drev allerede økologisk. Vi gjorde det for vår egen del og vinens del. Vi var redde for papirarbeidet og EU-reglene. Men så tenkte vi at det kanskje var naivt. Vi dyrket jo allerede økologisk, så hvorfor ikke bare få det lille sertifikatet. – Vi startet sertifiseringsprosessen i fjor. Både fjorårets og årets sommer har vært vanskelig med mye bladskimmel. Når man driver økologisk står man hele tiden overfor risikoen for å miste avlingen. Det er ikke det ekstra arbeidet som skremmer oss, men tanken på å miste alt. I år er avlingene rundt 25 % mindre, men hvordan det blir tilslutt er usikkert. Den japanske fruktflua drosophila har ikke dukket opp ennå i år, så vi vet ikke om vi mister noe av den grunn, sukker Simone. – Men vi har jo mye pinot noir som hun ikke liker. De som har dornfelder og slikt er mer utsatt. Men man vet aldri, kanskje neste generasjon har fått mer lysten på pinot? Den nylige innrapporteringen til Geisenheim tyder på at den kanskje har fått appetitt på nettopp det.
–Hvorfor er det så viktig for dere å drive økologisk?
– For å svare på det må man se på hva det vil si å drive økologisk. Vi har ikke brukt pesticider mot insekter siden vi startet i 2001. Aldri, aldri. Vi vil ikke sette biene i fare. Som vinbønder vet vi at biene er viktige. Vi har 30 hektar og et ansvar. Folk sier druer er et naturlig produkt, men det er jo ikke det. Det er ikke noe naturlig å kultivere druer. Det er en monokultur. Du blander deg inn i naturen på et høyt nivå. Ansvaret ligger i å gjøre så lite som mulig for ikke å skade naturen. Vi vil ha biodiversitet, planter og dyr. Vi sluttet med ugressmidler et par år senere. For 30 år siden, da min far holdt på, var det vanlig praksis og det er vel egentlig fortsatt det. Kjører du forbi vinmarkene er det bare små parseller som er usprøytede. Du ser dødt gress overalt, og det er det beste beviset for bruk av sprøytemidler.
Mens Simone snakker skjenkes det i glassene. En forfriskende gutswein av god kvalitet og en delikat rosé åpner ballet, og deretter beveger vi oss opp i klassene med en lett reduktiv Freinsheim Weisserburgunder Trocken 2015, en lekker Kallstadter Steinacker Riesling 2015 som viser akkurat hvordan en Pfalz Riesling skal smake, før Ungsteiner Weilberg Riesling trocken 2014 forfører med en delikat duft av fersken og sitrus, en rik munnfølelse med god frukt i retning aprikos og tropisk frukt med en syrefrisk avslutning. Steinacker Spätburgunder 2014 er en superb spätburgunder med sødmefull, rød frukt, stor konsentrasjon, finkornet tanninstruktur og god friskhet. Saumagen Spätburgunder 2014 er jordlig og tung i stilen, med merkbar eik og røffere tanniner. Den mangler den lekne syren i foregående vin, men har god konsentrasjon og større lagringskapasitet. Weingut Rings er et navn å merke seg.
Vi beveger oss videre til Peter Jakob Kühn i Oestrich-Winkel, Rheingau. Der er det økologiske aspektet tatt til et høyere nivå. Han driver biodynamisk og har kosmos, månen og naturens egen biorytme som ledestjerner.
Kühn klatrer inn i bussen vår og vi kjører på kryss og tvers gjennom noen vinmarker før vi tilslutt ender på en åskam. På den ene siden av grusveien ligger en grønn eng med et mørk vegg av grantrær i bakkant. På den andre siden ligger det rader med store komposthauger. Komposten ligger her oppe fordi det er så fint her, forklarer Kühn. Utsikten ned til Rhinen og den fine atmosfæren her oppe gir en god energi til humusen som igjen bringer gode vibrasjoner til vinmarken.
– Dette er kjøkkenet vårt. Her jobber vi for å forberede jorda i vinmarken, sier Kühn og bryter opp i et stort smil. Her mikses det sammen leirjord, halm, drueskallene som er igjen etter pressing, grønt avfall og kuskit. I tillegg blandes det inn egenproduserte biodynamiske preparater. Kühn kikker ned i gresset og plukker opp en løvetann, så finner han fram kamille, forteller om brennesle, balderbrå og bark. Alle disse ingrediensene puttes i et hull i bakken i vinmarken for å råtne i seks måneder, fra september til april. Stedet de gjør dette på er like vakkert som her med fin utsikt og en god atmosfære. Preparatene får den riktige følelsen som de kan ta med seg videre til komposten. Haugene komposteres så i to år før det organiske materialet kan blandes i vinmarken.
Alle biodynamiske produsenter vil før eller senere fortelle noe om kuhorn. Kuhorn fylt med kuskit er et kjent biodynamisk praksis, så også hos Kühn. Han forteller at kua har fire mager og jobber med gresset på forskjellige måter i magene. Det er spesielt viktig for vinmark og jordbearbeidelse. Men kuskit er ikke bare kuskit. Siden kuskiten skal gi nytt liv til jorda skal kua skiten kommer fra ha hatt flere kalver. Kua har da en idé om hvordan det er å bringe fram nytt liv og hvordan det er å føde. Kua må også være drektig når den livskraftige avføringen samles inn. 100 kuhorn holder til de 22 hektarene vinmarker Kühn har.
Kühn sier han er glad for at vi lytter og forstår hva han holder på med. – Når man jobber biodynamisk må man ikke stoppe naturen. Det skal få lov å vokse og være grønt rundt oss. Vi må hjelpe naturen å eksistere. Alle blomstene må få være i enga. Man kan ikke si at den og den blomsten vil vi ikke ha og fjerne den. Når man går over til biodynamisk dyrkning skjer ikke endringene over natten. Men over tid blir resultatet en mer kompleks, mer balansert, rundere og bløtere vin. Han håper vi merker det i vinene sier han da vi er tilbake på gården og setter oss ned rundt bordene for å smake.
Alle druene høstes for hånd. Det tilsettes ingenting og det brukes kun naturlig gjær. – Vinene har en mer karakter av urter enn av frukt, sier Sandra Kühn-Quenter, Peter Jakob Kühns datter som leder oss gjennom smakingen. – Vi vil ha lage en rolig vin med dyp karakter. Den skal være som silke fra første munnfull, en vin som renner gjennom deg og kommer ut gjennom tærne. Vi vil at vinen skal bli deg. – Så… vel, vi liker ikke den fruktige karakteren.
De ni rieslingene som trylles frem i tur og orden går fra det ene høydepunktet til det andre. Alle har en livlig syre og en renhet i frukten som er betagende. De er bløte og ja, de føles som silke i munnen. Favorittene Hallgarten Riesling Rheinschiefer 2015 byr på krydder, akasie og aprikos, mineraler, sitrus, krisp syre og flott lengde, mens Oestericher Quarzit Riesling Trocken 2015 har mer grapefrukt og balsamico-karakter med sitrondrops i finish. Sankt Nikolaus GG i 2014-årgang trenger lang tid for å nå sitt fulle potensial, mens Dooseberg GG 2014 allerede nå viser seg harmonisk med stor kompleksitet. Lenchen Spätlese 2015 setter punktum med kandisert appelsinskal, tørket aprikos, en leken syre som balanserer sødmen og en lang ettersmak. Suverene viner alle sammen. Det må ha vært en fruktdag…
Etter en lang, svært varm dag er det godt å komme tilbake til hotellet Tillmanns i Rheingau. Det slitne 70-tallsinteriøret på rommet gir meg en inderlig lyst til å løfte opp røret på den store grå telefonen på nattbordet og ringe til Derrick. Det er dog ikke mye gammeldags i den tyske vinbransjen i dag. Dagens produsenter vil virkelig noe. Fremtiden handler om kvalitet og respekt for naturen. Det er nye tanker og holdninger til økologisk produksjon og en søken etter nye retninger og metoder. Økobølgen skyller over produsentene der de kjemper mot bladskimmel og japanske fruktfluer, men troen på naturlig bekjempelse av problemene er sterk og det økologiske arealet øker. Så gjenstår det å se da, om utfordringene klimaendringene bringer med seg lar seg løse uten at for mange økologiske vinbønder mister motet.
Legg inn en kommentar