Det spirer og gror

August er en fin måned og det spirer og gror her hjemme på Hammerfjeld Gård. Nå er flere ting som er klare til å høstes og andre ting strutter av liv. Luking, og dertil vond rygg, kålfluefrustrasjon og skepsis til sultne rådyr/hare/elg/osv. er glemt. Nå skal det nytes av markens grøde fremover de neste månedene..
Ingrediensene til sensommerens og høstens måltider her til gards kommer ganske ofte fra noen få kilometers radius. Fisk, krabbe (og hummer fra oktober) hentes i fjorden, jakta gir elg, hjort og rådyr, Kanskje blir det storfugl også. Jeg har møtt på tiur og røye med et stort kull flere ganger. Gåsa, min nye lidenskap, har fått unger og de er slaktemodne til Mortensgås i november. Men nå er det altså det grønne som gror. Her er en liten smakebit fra grønnsakshagen:

Sent ute, men en liten maiskolbe er i ferd med å bli til.
Brokkolien trtives godt.

Jeg gleder meg til å utforske knutekålen. En kommende stjernegrønnsak?

Kålrot som har det litt for travelt med å titte på omverdenen. Ha deg ned i jorda igjen.

Knask -knask. Sukkererter er digg.

Sniktitt på poteten. Et ris av den tidligste sorten skal tas opp temmelig snart.til spekematen.

Kjempegresskar mot alle odds etter en nabo kjørte over hele stasen med traktor. To ganger!

Urter er moro. Her er det kruspersille, sitronmelisse, oregano, rosmarin og dill.

Slangeagurk. Noen av dem taler EU og Brüssel midt i mot med sin særdeles krumme fremtoning. Det støtter jeg dem i. Vær deg selv, sier jeg. 

Tomatene i drivhuset begynner å bli røde, og husbonden snek seg til å spise opp den første uten å si noe. Frekkasen. 

Kålfluene har vært ivrige i år, men den her klarer seg bra
Gulerot i  potte er nå i restaurant-tallerkenstørrelse og smaker perfekt. 

Chili og paprika blomstrer  i drivhuset
Nytt tålmodighetsprosjekt: asparges som ikke kan høstes før et par år

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Powered by WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑

Oppdag mer fra I Glasset

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese