I vinens tjeneste

Allerede på flyplassen i Porto kunne det anes at det var noe i gjære. Små hint om at her er det vinfolk som var i ferd med å innta byen. En kom slendrende med en sekk over skuldrene som det sto Vinitaly på. En annen hadde caps fra den chilenske vinprodusenten Santa Helena. En kvinne bar på en bag fra Vinexpo.  (Jeg hadde en jakke med reklame for det finske traktormerket Valtra, men ingen vineffekter.) Vi er alle i Portugal for å fungere som dommere i den 19. årgangen (for å holde på vinterminologien) av Concours Mondial de Bruxelles. 

Concours Mondial er en av de virkelig store internasjonale vinkonkurransene. Vinprodusenter sender inn flasker av sine viner, betaler en klekkelig sum for å få de vurdert, og krysser fingrene for at de skal vinne en gylden medalje. Min jobb er å lukte, smake og spytte og så fylle ut et skjema der jeg gir poeng etter hvordan jeg vurderer vinene.

Som nevnt har Concours Mondial vokst seg stor og tung, både i antall viner og anseelse. I år er det innmeldt 8397 viner fra 52 forskjellige land. Juryen består av 316 dommere fra 48 forskjellige land. Jeg er den eneste fra Norge i år. Alle dommerne har profesjonell bakgrunn fra vinbransjen. Vinskribenter, ønologer, innkjøpere, folk fra diversje bransjeorganisasjoner for produsenter og regioner o.l. Jeg må innrømme at jeg, på et litt barnslig vis, føler meg stolt og beæret over å få være med her. Det er kanskje ikke så stort, men likevel… Det er med stolthet jeg ser det norske flagget stå på bordet ved siden av navnskiltet mitt, og med respekt jeg bruker mine sanser til å bedømme vinene. Jeg er ærlig i min vurdering, og ligger nok på den strenge siden når det gjelder karakterene. Jeg har mye på hjertet om selve konseptet med slike konkurranser. Både positive og negative tanker. Mer om dette ved en senere anledning.

Concours Mondial flytter på seg fra år til år, og i 2012 er vi i Guimaraes i Portugal. Så langt har ikke landet vist seg fra sin beste side, hverken organisatorisk eller værmessig. Regnet siler jevnt og trutt hele dagen mens vi venter på noe. Ikke vet vi hva vi venter på, ikke vet vi når dette noe skal skje og det er ikke bestandig det skjer noe heller. Men vi har det fint likevel, for vinfolk er det hyggeligste som finnes.  Her knyttes det vennskapsbånd over landegrensene og alle disse fagpersonene fra hele verden er en utømmelig kilde til oppdatering om hva som rører seg av trender og vinrelaterte hendelser. Ja, også litt slarv da. Det hører med. Innledende samtaler starter gjerne med en kartlegging over hvilke felles bekjente man har. Vinverdenen er så stor, men likevel så liten.

Dagen i dag startet med smaking av de 50 første vinene. Vi er delt opp i forskjellige kommisjoner med seks dommere i hver. Hver kommisjon smaker til sammen 150 viner disse tre dagene, så det ganske grei skuring egentlig. Alle viner prøves blindt, det eneste som er kjent er fargen. Etter endt smaking får vi oversikt over hvilke viner vi har smakt, og det er artig å gå gjennom egne notater. Jeg er fornøyd over å ha vurdert de antatt bedre vinene som gode, og også fornøyd over å ha plukket ut de antatt dårlige vinene som dårlige. All informasjon om hva og hvem som er bra og dårlig er hemmelig, så jeg nevner ingenting om noenting her og nå. Underveis vil vi som dommere også bli testet. De gir oss den samme vinen flere ganger for å se om våre vurderinger er konstante.

Så etter noen timers nitidig konsentrasjon var det tid for å dra til en Vinho Verde produsent for å innta lunsj. For å gjøre det kort. Det tok lang tid å komme dit og ingen fra vinprodusenten var interessert i å si noe om vinene eller eiendommen. Vi ventet og lurte på hva vi ventet på, men endelig ble det servert lunsj. Da var klokka nesten halv fem. Vi fikk to av husets viner til maten, som forøvrig var fiskegrateng (det var jo originalt). Ingen fra produsenten sa noe om vinene. Tilslutt klarte vi å lure ut av eier at de laget 1 million flasker og eide 30 hektar vinmarker. Selv ville hun helst snakke om den fine pneumatiske pressen sin. Den var fin den, det syntes jeg også, men ikke særlig interessant å skrive om. Dessverre ikke et spesielt nyttig besøk. Derfor nevner jeg ikke navnet heller.

I morgen står 50 nye viner klare til å bedømmes, før vi drar til Douro på ettermiddagen. Håper på oppholdsvær, for Douros landskap er fantastisk.

Vinlig hilsen fra Portugal!

Navnløs vinmark i Vinho Verde