Plutselig kom 17. mai-toget

Det må fortone seg som et pussig syn for forbikjørende bilister. Her kjører de rolig gjennom ingenting. bare skog og jorder, kanskje en elg. Ikke et hus å se. Så plutselig kommer det forsyne meg et 17. mai-tog ut av skogen…
Bilistene stanser og ser noe forundret ut der bunadskledte kvinner og menn marsjerer ut på riksveien. Vi går taktfast noen hundre meter til ei avkjøring til fellesbeitet der vi har kyr’n om sommeren. Der gjøres det en stor u-sving og vi vandrer tilbake og tar grusveien til høyre inn i skogen igjen.
De siste to årene har synet blitt enda mer absurd. Vi har nemlig ikke noe korps som kan spille for oss lenger. Korpsbevegelsen i Norge er ikke det den en gang var og det å få fatt i et spillevillig korps på Nasjonaldagen er en utfordring. Spillevillig er de vel alle, men de har blitt for få og for ettertraktet til at ei lita bygd med hundre husstander ikke blir prioritert. Men bygdefolket på Geitastranda står ikke tapt bak en fane. Her på Geitastranda ordner vi det selv. Man får kanskje ikke den helt store høytidsfølelsen ved å marsjere bak en ungdomsbil med stort stereoanlegg, men hurrarop og frydefull knising vitner om glede over nasjonaldagen likevel. Stor takk til korpset (dvs Anders Gunnar) som stilte opp i år også med musikk på cd og rosa øreklokker.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: