Legender på glass – del 1: Oppvarming

– Klyp meg i armen, tenkte jeg i går, for denne smakingen må være en drøm.
10 mennesker er samlet denne onsdagskvelden. Jeg har fløyet vekk fra trøndersk snøstorm til et vårlig og solrikt Oslo for å smake legendariske viner fra Bordeaux.
Vi begynte med en hvit aperitiff for å komme igang. Den serveres blindt. Gyldengul på farge, et hav av aromaer strømmer ut av det store glasset. Hvit fersken, smør, fat, mineraler. Vinen er fyldig, rund og nesten kremete i munnen. Svært fatpreget, men på den gode måten. Her er det flott frukt som takler det meste. Enda ung, eiken er ikke helt integrert. Den er likevel god å drikke nå. En pen syre løfter sitrus og mineraler, og det hele fader ut i en elegant, lang ettersmak. En svært god burgunder som viser seg å være Meursault 2005 fra Coche-Dury.
1952 Pontet-Canet
Vi varmer opp til de virkelige legendene med en sjarmør fra 1952. Pontet-Canet er 5. cru, ligger i Pauillac, og er nabo med Ch. Mouton-Rothschild.

Smakerommet hos Pontet Canet har utsikt mot vinmarkene
I glasset er vinen mahognyrødbrun. Den dufter bra, ikke noe gammelt, støvete preg, men derimot plommer, svisker og anis. Etterhvert glir dette over mot hermetisk sopp og fotsvette. Vinen oppleves frisk i munnen til å begynne med, med smakskarakterer i retning anis, kirsebær og plommer lagret i kjeller (nå bruker man vel ikke å lagre slike frukter og bær i stor grad, men hvis de ligger litt i kjelleren smaker de slik), møllkuler kommer fram i duft plutselig. Vinen forandrer seg hele tiden. Tanninene tørrer veldig ut til slutt, og et hermetisk preg tar over. Likevel er den ganske fresh. Vanskelig å gi poeng til denne vinen, den forandrer seg hele tiden. Jeg ligger rundt 85.
1967 Mouton Rothschild
Vi går i gang med førsteveksten Château Mouton-Rothschild. Årgangen er 1967, en helt grei årgang ifølge mine kilder, men ikke av de helt store. 
Nesen er veldig bra. Den er intens og springer mot meg med eleganse og en ungdommelig stil til å være over 40 år gammel. Kompleks, med stadig nye aromaer. Blomster, moreller, kjøttsaft, laurbær, hint av tobakk. Munnfullen er fyldig med god frukt. Igjen syns jeg den virker veldig ungdommelig for alderen. Fortsatt pen struktur, selv om tanninene er bløte og modne. Ihverfall i midtpartiet. De blir veldig tørre i finish. Fin friskhet. Virker noe hul i sluttpartiet og mangler litt på lengde. En bra vin, men den leverer dessverre ikke hele veien. Trekker den noe for avslutningen. Nesen er best. 89

One thought on “Legender på glass – del 1: Oppvarming

Add yours

  1. Hei

    Jeg har fulgt bloggen din en stund, men aldri kommentert.

    Spennende blogg du har:) Gøy å lese:) Jeg er veldig glad i vin og er viniteressert, men har ingen særlig kunnskap ennå.

    Ha en flott dag:)
    W

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: