Jeg husker i stor grad vinene jeg smaker, men slettes ikke alle. Mange er heller ikke verdt å huske på. De glir stillferdig over i kategorien enkel og grei, uten særpreg. Noen viner huskes fordi de er forferdelige, mens andre huskes fordi de er meget gode. Jeg kjøper sjelden samme vin to ganger. Det er alltid spennende å prøve noe nytt. Da får du flere smaksreferanser i hodet og utvikler deg til å bli en bedre smaker. Den enkleste måten å huske viner man smaker på er å skrive notater. Min russisklærer på gymnaset sa bestandig ”med hånden inn i ånden” da vi til det kjedsommelige måtte skrive bøying av russiske verb. Det er noe i dette munnhellet. Skriver du noe ned så huskes det lettere. Og så er det jo en fordel at du kan se på notatene i ettertid.
Denne fredagskvelden er det en italiener som skal i glasset. Giribaldi Barbera d’Alba Superiore 2007 (varenr. 50749 BU – Kr.109,90) Blårød på farge, gjennomskinnelig. Middels intensitet i nesen med karakter av skogsbær, anis, noe lær. Saftig vin, middels fyldig, bløte tanniner i starten som strammer til noe mot slutten av smakskurven og går over til å gi et noe grønt og bittert preg til slutt. Pen syrestruktur, god bærfrukt som domineres av blåbær og krekling, noe dominerende fatbruk, medium lengde med noe bitterhet i avslutning. Virker også svakt volatil.
Litt skuffet. Har smakt denne på messe og husker den som bedre enn dette. Likevel ingen dårlig vin til rundt hundrelappen, og til kveldens take-away pizza viskes småfeilene ut, og gir en helt grei vinopplevelse.
Legg inn en kommentar