Jeg har min far på besøk for tiden. Han er gammel skihopper og interessen for skibakker synker ikke med alderen. Denne interessen utgjør det største faremomentet ved min fars bilkjøring. Passeres en hoppbakke blir blikket dratt dit uansett hvor krevende vei og føreforhold måtte være. «Se på veien» formaner jeg strengt, mens jeg ser livet passere revy. Det gjør det antakeligvis for min far også, for etter bakken er passert kommer det som regel en historie fra gamle dager da han modig, men nervøs kastet seg ut for hoppkanten. (De kaster seg kanskje ikke ut fra hoppet, men dog…)
Her har han fått fikset opp et gammelt bilde fra sine glansdager i bakken. Ganske stilig synes nå jeg. God helg!
Legg inn en kommentar