Mange av oss som jobber med vin er svært bevisst på de skadevirkninger alkoholen kan gi. Fysiske skadevirkninger ved for høyt alkoholforbruk over lang tid kan være bl.a. leverskader, diabetes, problemer med bukspyttkjertelen, hormonforstyrrelser, impotens og økt fare for kreft. De psykiske skadevirkninger er kanskje enda mer utbredt enn de fysiske. Hukommelsesvikt, læringsvansker og angst er ikke unormalt hos en alkoholiker. I tillegg kommer større risiko for ulykker og økt bruk av vold.
Pårørende til alkoholikeren blir ofte utsatt for de verste påkjenningene. Den alkoholiserte selv merker ikke de skader han påfører sine nærmeste. Han eller hun er kun opptatt av seg selv og forstår ikke hvor vondt det er å se noen du er glad i gå til grunne.
Alkoholavhengighet er et økende problem. Unge mennesker blir svært lett avhengige, og en 15-åring kan bli avhengig etter 3-ukers intens festing. Dette er skremmende sett i lys av at dagens unge debuterer tidligere enn før og inntar stadig større mengder alkohol.
Vi lever i en tid hvor det ofte er sammenkomster der det serveres alkohol. Massemedia bringer stadig nytt om alkoholens gunstige helseeffekter, og da er det lett å havne i grenseland mellom et normalt forbruk og misbruk. Kong alkohol har mange ansikter. Fra uteliggeren med skjelvne hender og hullete fingervanter til livsnyteren med krystallglass og fine middager. Hvis dine nære ser ditt alkoholforbruk som et problem skal du ta det på alvor selv om du ser det helt uproblematisk selv. Føler du deg i faresonen anbefaler jeg deg å ta opp dine alkoholvaner med din lege ved neste legebesøk.
Da denne saken sto på trykk i Nationen midt i julebordsesongen i 2005 fikk jeg mye respons, både positiv og negativ. Noen synes dette var et viktig tema å ta opp i en vinspalte, mens andre følte det drepte vingleden å få noe sånt rett i fjeset. Jeg mener vi som jobber med vin og brennevin har et spesielt ansvar for å opplyse om at alkohol kan være skadelig ved overdreven bruk. Jeg ønsker å fremme gleden over nydelige viner, god mat, fantastiske smaksopplevelser og en positiv drikkekultur. Dette står for meg i sterk kontrast til fylleslag og bruk av alkohol som trøst.
Hva syns du?
Jeg synes du har rett, med henhold til det ansvaret som tilfaller de som lever av å beskrive alkohol, og liker godt at du serverte det til julebordsesongen. Det jeg synes en slik serv savner er nyanseringen. Jeg er slett ingen ekspert, men må tro det er stor forskjell på mønsteret som dannes av to glass vin daglig, mot to glass ~40% brennevin. Og hvilke drikker er det snakk om i de unges dystre alkoholtrender? Vin slår meg som mer en potensiell del av en løsning enn en del av hovedproblemet ved norsk drikkeukultur -sprit og øl som smaker så vondt at det må styrtes- men jeg forstår dette egentlig er en tilnærmet umulig vinkling gjennom medier i Norge.
Jeg tror at rødvinskulturen i Norge ikke har noe med nytelse å gjøre. Det er trendy å drikke rødvin, og nå tror jeg at den store omsetningen har ført til at rødvinen har blitt tilsatt ekstra stoffer som er skadelige (avhengige) for å dekke markedet.Av kjente merker som jeg har kost meg med kan jeg merke en mer annerledes og mer besk smak nå enn bare for ett til to år siden.
Foreslår en test av populære viner i f t tilsetninger av uønskede stoffer.