Tigger, selger og fest til slutt

Hjemlig bad og stranddag i dag. Basseng på formiddagen. Maria har blitt venninne med ei indisk jente på 11 år, Chica. Jeg kjenner igjen følelsen fra camping som lita jente. Hvor spennende det var med andre barn, men også hvor skummelt det var, og hvor langsomt tida kunne gå fordi foreldrene gjerne vil slappe av, og jeg ikke turte å gjøre ting alene. Lunsj spiste vi i leiligheten, og så slepte vi oss ned på stranda. Baggies Rest tilbød strandsenger og forfriskninger. Det føles unektelig deilig å bare ligge under en parasoll, med en tropisk drikk som smaker av ananas og kokosmelk i den ene handa, og ei bok i den andre. Rune og barna gikk og bada mens jeg bare tok livet med ro. Mens jeg satt der kom en indisk kvinne bort. Hun bar en liten baby surret inn i et gult klede. Hun tagg etter penger. «I have little baby» sa hun lavt, mens hun strakte handa frem mot meg. Jeg stirret intenst på min dyre mobiltelefon og overså damen. Ble plutselig veldig klar over hvor velfødd, svett og blek jeg fremsto i solen. Skamfull, fiklet mer med telefonen. Kontrasten mellom paradis og fattigdommens urettferdighet prikker i nervebanen. Så godt å ikke se, men så feil å ikke ville vite. Endelig gikk hun. Vet ikke hvem av oss som har mest verdighet. Rik turist eller fattig kvinne med barn.
Neste besøk var en som skulle selge kart over India. «Nei, takk» den var grei. Så en trommeselger: «kanskje en annen gang». Så kom det en annen selger bort. Han spurte om barna og hvor vi kom fra. Vi begynte å prate litt, og han ville gjerne selge noe håndlaget onyx og jadeprodukter. Han var fra Taj Mahal, og tilbrakte turistsesongen i Goa for å selge sine varer. Det var fine ting. Et egg med en elefant inni, og en elefant inni elefanten igjen. Alt kuttet ut av en hel bit med nål og hammer. Ti ukers arbeid med den sier han, og vi har ingen garanti for at det er sant. Kanskje er det maskinlaget i Kina eller et eller annet sted i India. Men det ser ekte ut, og mannen er troverdig og sympatisk. Vi syntes også en familie med elefanter er fint. «One happy family – like you» smigrer indieren og forteller om sine barn som er på alderen til våre, og at han savner dem når han er så langt unna. Vi slår til. Han vil at vi skal foreslå en pris. Vanskelig jeg vet ikke. Han regner og lurer. 7000 rupies for begge sier han. Hvis det er så mye arbeid som han sier er det ingen upris. Det er kanskje drøyt 1000 kroner. Men pruting er forventet. Jeg sier det er for mye, og foreslår 3000. Nei, det går ikke. Vi blir enige om 4500. Han tar meg i handa. Men så mye penger har vi ikke med oss på stranda. Det er greit, han kan få det siden, han stoler på oss. Han får 4000, og skal få resten på lørdag. Jeg er fornøyd med handelen, en souvenir med et minne. Er litt stolt over prutinga, det er ikke min sterke side. Vi bader og koser oss videre. Maria finner igjen venninen sin på stranda, og Torstein får sand i øyet. Etterhvert rusler vi hjem igjen for å gjøre oss klar til festen vi er invitert på ikveld. Men først er det indisk vin på verandaen. Ch. Indage Vin Ballet u/å men tappet mai 08. Fra Sahyadri Valley i vestlige Maharashtra. Blend av chenin blanc og arkavati. Chenin blanc kommer fra podede rotstokker importert på 80-tallet fra Frankrike. Smakt fra et kaffekrus. Lett aromatisk, med relativt tung svovelduft. Ingen innbydende duft. På smak er den faktisk ok. Flott syre som jeg regner med chenin blanc er ansvarlig for. Eple og overmoden pære i smak. God lengde, med frisk grønneple lenge etterpå. Lett svie i finish, men alkohol bare 12,5 %. Kanskje en dæsj med syre tilsatt? Beste lokale vinen så langt, bare man får den forbi nesen.

Vi går ned på stranden i halv sju-tida. Borte hos Little Palm rigges det opp til fest. Musikkanlegg settes fram, fargede lys er tent, og bord satt ut rundt i sanden. Vi slår oss ned ved et bord, og verten kommer bort til oss. Han takker oss for at vi kom, og jeg føler det som jeg er på fest hos en god gammel venn. Vi er tidlig ute, så vi blir sittende å slappe av med yatzy til det starter. Det er grillfest med fisk på menyen. I den anledning er all fisken utstilt bak shack’en. Hai, pomfret, krabber, hummer, snapper og diverse jeg ikke husker navnet på. Vi gikk for hummeren, med rekecocktail først. Maten var nydelig. Festdeltakerne strømmet på. De fleste var russere med godt humør. De danset og sang, og DJ’en spilte russisk disco for dem. Når det ikke var russisk disco var det Boney M, Village People og Bob Marley, og kanskje mest spennende; indisk rap. Kvelden ble avsluttet for vår del med fyrverkeri. Nyttårsaften på etterskudd for oss som befant oss i bil midt i svarte østerdalen klokka tolv på nyttårsaften. Klokka var over ti, og det var tid for å gå hjem for små troll. Russerne som ble igjen klarte nok å holde festen i gang i enda mange timer. En fantastisk kveld. En slik kveld der lykkefølelsen bobler. God natt.

Under en heller dårlig videosnutt som viser stemningen.

//www.youtube.com/get_player

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: