Nå nærmer det seg Julaften. En enkel hønsefrikasse med vann til(!) var dagens middag (middag klokka 12 på ekte gårdsvis når ungene har skolefri), midt i siste kakebaksten, sølvpuss og rundvask av kjøkkenet. Ungene har de siste dagene fått jula avlyst både fire og fem ganger av en stresset mor som er lei gnål på alle kanter. I skrivende stund er to pakker satt på vent i håp om at søsknene skal finne fram nestekjærligheten til hverandre. Men det er bare tomme trussler. Penstua er lasset full av presanger fra velmenede besteforeldre og foreldre som ønsker barna alt godt, men som kanskje skjemmer bort mer enn godt er.
Juletreet ble hugget i går. Med hele familien tilstede (vår familie, ikke treets, selv om det var flere trær tilstede) falt grantreet for saga til datter Maria. Sønnen i huset økset ned ei bjørk, til stor glede for Bacchus. Og apropos Bacchus; å være liten valp på fire måneder i juleforberedelsene er fryktelig morsomt. Masse rare saker å få tak i med kløende valpetenner. For ikke å snakke om alle de gode luktene fra kjøkkenet. En ting er ihvertfall sikkert, jeg er aldri mer ensom når jeg lager mat. For da er han der. 
Med en sort snute som saumfarer gulv og skapdører med ivrige rynkebevegelser. Av og til blir fristelsen for stor og Bacchus demonstrerer for alvor hvor lang en basset kan bli. På to ben rekker han godt opp på kjøkkenbord og benk med snute og hengende kinn. Lykkelig var og en liten basset da sko skulle ut av skapet som skulle vaskes. Etter å ha luktet seg godt inn i hver en sko sukket han fornøyd der han tronet på gulvet sammen med alle skoene han trodde han hadde fått.
Det er ikke så mye vinopplevelser å berette fra i skrivende stund. Men en vin må nevnes. Jeg gledet meg stort til å prøve South Estelle 2007 fra produsenten Pirie iTasmania, den lille klatten tilhørende Australia. Drueblanding av riesling, gewürstraminer og pinot gris er spennende i sammen og Tasmania er et område man bør merke seg for framtida. Vinen skuffet ikke. Den klarte å forene de tre druene på en god måte samtidig som hver og en drue beholdt sitt særpreg. Syrlig og eplepreget riesling, roseduftende og litchismakende gewüstraminer i ettersmak. Fylde og fedme typisk for pinot gris. Kraftig vin, mye smak. Estelle fikk følge av en salat med mye rart i. egg, bacon, diverse salattyper, pasta og frø m.m. Gikk suverent, men denne vinen krever mye smak for ikke å ta overhånd. Ca. 140,- kr. Anbefales.
Legg inn en kommentar