En litt rolig helg på vinfronten denne gangen. Jula nærmer seg, og forventning om alle de gode viner som venter gjør at det er greit med litt enklere vinutvalg i tiden før.
Amerikanske Cardinal Zin 2005 har et artig navn og etikett.
Vinen er helt grei. Fin frukt, med duft og smak av moreller og saftede bringebær. Dessverre er den skjemmet av bitre tanniner og noe høy alkohol i svelget.
Wolf Blass Gold Label Shiraz 2005 har mye av de samme problemene, Skjemmende tretanniner og høy alkohol. Typisk australsk aroma på denne, sjokovanilje, kirsebærkompott og smørkarameller. Mye av dette finnes igjen i smak, men her tar de grønne tanninene, som virker som de kommer fra fatet, overhånd.
Høydepunktet denne helgen var uten tvil den østerriske rødvinen Zantho St. Laurent 2006 til kr. 145,- Flasken er korket med en glasstopp, noe som er ganske finuerlig. Vinen har en ren og betagende duft av røde bær, urter,vanilje og bringebær. Jo mer du lukter, jo mer du finner i denne. Streif av sjokolade, mineralskifer og moreller. Middels fyldig mot fyldig vin, med middels nivå av både tannin og syre. Pent eiket, fruktig vin med smak av skogsbær, sydlandske urter og krydder. Fint integrert alkohol på 13% og god lengde. Lett bitter finish. Sitter igjen med inntrykket av en en saftig og rund vin, som samtidig har bra fylde og trøkk. Åpner seg bare mer og mer. Vellaget vin.
Vinen skulle egentlig være i kompaniskap med en nydelig roastbiff av hjortkalv. Men dengang ei. Katta kom oss i forkjøpet. Han hadde sneket seg inn på stabburet, hoppet opp på fryseren der kjøttet sto, og hadde mesket seg godt. Ikke bare på ett sted på kjøttbiten, men litt her og litt der. «Nå har jeg slikket på den, nå er den min» tenkte han sikkert, det kattskinnet. Derfor ble det pizza på oss istedet. Men vinen var god.
Legg inn en kommentar