I går kveld var det Winemakers Dinner med Montecillos dronning Maria Martinez i Trondheim. Middagen ble holdt på restaurant Dråpen som imponerte med sin kokekunster. Jeg har aldri vært på denne restauranten som holder til på Nedre Elvehavn, men jeg kommer garantert til å prøve den igjen. Om ikke annet for å teste om maten holder mål også når det ikke er en spesiell anledning .
Vi begynte med den forfriskende rosevinen Solaz Rosado. En fyldig og smaksrik vin, med saftighet og god lengde. Forretten kom på bordet, og den besto av Steinsoppsuppe med kamskjell. Til dette fikk vi Montecillo Crianza 2004. Ikke helklaff med rødvin til kamskjell. Det ble borte (ikke som i forsvunnet og tryllet vekk, men overdøvet i smak). Det var heller ingen krasj mellom smakene, bare en viss ubalanse. Denne basic crianzaen er 100 prosent tempranillo, middels fyldig med ung og frisk frukt. Eiken er ikke dominerende, men støtter godt opp rundt frukten.
Så fikk vi reinsdyr på tallerkenen. Angivelig gikk det med 25 reinsdyr denne aftenen, så det ser mørkt ut for julenissen med tanke på transport på julaften. Sopp, tyttebærkokt pære, jordskokkpure og portvinskaramellsaus var tilbehør, og vinene var Montecillo Reserva 2003 og Montecillo Gran Reserva 2001. Reservaen hadde duft av sedertre og dameparfyme, og smak av sødmefull, krydret frukt, pent eiket med lang ettersmak. Gran Reservaen var det beste følget til rein med smak av lær og vibrant klokkeren frukt. Rund og livlig vin som både livet opp smakskombinasjonene og hadde myke, behagelige tanniner.
Etter en liten hvil med Lime og champagnesorbet gjorde vi oss klare til neste rett. Urtepanert lammefilet med salvieskysaus og kremet skorsonnerot var suverent bakteppe for kveldens ultimate høydepunkt: Montecillo Gran Reserva Especial 1981, som med sine 27 år fortsatt var ung som en kvige første gang ute om våren. Litt lukket i starten, så kommer den mer og mer til den nesten jumper ut av glasset i full vigør. Den har modningens avdempede eleganse, spesielt i nesen hvor bouqueten viser snev av tørkede frukter. Frukten er fortsatt ungdommelig i munnen. Lang, intens og levende ettersmak. Denne vinen kan enda ligge lenge. Til kr. 400 for en vanlig flaske og 820 for magnum er dette et kjempekjøp. Jeg har allerede lagt inn bestilling på denne for å legge den i kjelleren.
Kvelden ble avsluttet med sjokoladedessert, noe jeg dessverre gikk glipp av da jeg måtte rekke bussen. Men jeg fikk så aller snarest med meg dessertvinen i det jeg hastet avgårde. Osborne Premium Sweet Sherry 1827 Pedro Ximenes var dessert i seg selv. Intens søt, konsentrert, med smak av tørket fiken og rosin. Nydelig vin, med ettersmak som satt i munnen lenge etter jeg hadde sunket ned i setet på den siste bussen hjem.
Legg inn en kommentar